Redaksjonelt

Grønn mulighet, men...

Da organiseringen av Norges forskningsråd møysommelig ble meislet ut av politikere og forskningsbyråkrater, plasserte man miljø- og utviklingsforskningen som et eget felt med et eget område i rådet. Det gjorde man i erkjennelsen av at miljø- og utviklingsspørsmål er så avgjørende for vår framtid og står så sentralt på den politiske dagsorden, at det krever spesiell innsats for å frambringe ny og livsviktig kunnskap innenfor disse områdene.

I Forskningsrådet var Miljø og utvikling det friske "grønne" pustet, som ved siden av forskningsbasert næringsutvikling, ble prioritert høyt og skapte entusiasme i rekkene. Endelig skulle det bli mulig å samle kreftene til skikkelig innsats innenfor miljøforskningen. Gammel tautrekking skulle avløses av bedre samordning.

Men politikkens verden preges så langt fra av det langsiktige perspektiv som forskningen har. Bare 286 dager etter den formelle etableringen av Norges forskningsråd serverte regjeringen den 13. oktober et budsjettforslag som skapte fortvilelse i miljøforskernes rekker. Kunne man gå fra sine flotte formuleringer med et pennestrøk? Forsto man ikke alvoret i situasjonen? Hvor var viljen til å satse nytt og samordne kreftene? Hva var vitsen med å gjøre miljø og utvikling til et eget overordnet forskningsrområde, dersom man ikke vil legge penger i det?

Nå er det opp til Storinget å gripe den muligheten som opprettelsen av Området for miljø og utvikling egentlig er. På samme måte som departementet har vært med på å sikre at miljøhensyn har kommet inn i offentlig styring og forvaltning, vil Miljø og utvikling kunne bli en garantist for at det samme skjer innenfor vår felles kunnskapsproduksjon. Dette er også nedfelt i Forskningsrådets overordnede målsettinger.

Men for å ivareta denne funksjonen, trengs det både politisk vilje og tilstrekkelige ressurser. Forslaget til neste års statsbudsjett gir dessverre ikke noe entydig signal i så måte.

 

Flott, NRK! Det er en myte at det ikke er forskning i media. En undersøkelse gjennomført av det tidligere Norsk råd for anvendt samfunnsforskning, har vist dette. Men det er ikke alltid media på eget initiativ bevisst satser på forskningssstoff. Ofte er forskningssstoffet sett på som "smalt" og lite tilgjengelig, og forskerne trekkes fram bare når de kan belyse andre saker som er oppe i mediebildet. Derfor vil vi gi en blomst til NRK. Der i huset har man i lang tid hatt egne forskningsprogrammer i radio, og for noen år siden startet man det egenproduserte Schrødingers Katt i fjernsynet. Nå har man også lansert P2-akademiet i den nye kulturkanalen i radio, der selveste forskningsministeren åpnet med sin innsikt om hva som rører seg i et forskerhode. Alt dette har NRK altså startet på eget initiativ fordi man vet at det interesserer og fordi man føler en forpliktelse til å bringe nytt og spennende forskningsstoff ut til folk flest. Her er NRK et eksempel for andre.