Forskermobiliteten er for lav:

Fem millioner til mobilitetstiltak

Forskermobiliteten i den teknisk-naturvitenskapelige instituttsektoren er for lav. – Det skal vi gjøre noe med, sier direktør for Naturvitenskap og teknologi Kari Kveseth i Norges forskningsråd. Fem millioner kroner settes av for mobilitetsstimulerende tiltak og et eget program med tre års varighet er på planleggingsstadiet.

Forskermobilitet er et tema med mange aspekter. Det kan være kvalitetshevende mobilitet for forskerne. Andre ganger kan poenget være mobilitet for å skaffe relevant ekspertise ved forskjellige institusjoner, eller poenget er mobilitet mellom forskningssystemet og næringslivet. Hensikten er å overføre verdifull kompetanse til næringslivet. Denne typen mobilitet er en mangelvare i Norge, og Forskningsrådet vil arbeide for å øke denne typen mobilitet. På sikt vil dette kunne bidra til bedre verdiskapning i industrien her i landet som er preget av svært lav FoU-andel.

Mobilitet og fornyelse

Kari Kveseth forteller at 200 doktorgradsstipendiater innen naturvitenskap og teknologi utdannes hvert år. Med sin kompetanse og erfaring utgjør de en verdifull ressurs for næringsliv og U&H-sektoren. Det er viktig at denne ressursen utnyttes best mulig. Doktorandene representerer en viktig spore til fornyelse i systemet. Mobilitet ut fra instituttsektoren vil bidra til å skape rom for disse nye rekrutter og derved sikre fornyelse.

Samtidig understreker Kveseth at forskerne som forlater instituttsektoren vil tilføre næringslivet verdifull spisskompetanse på sitt fag, enten det er innenfor eksisterende bedrifter eller ved grunnlegging av nye. Like viktig er forskernes evne til å kunne kommunisere med forskere, kunnskap om forskningssystemet og evnen til å kunne spesifisere næringslivets behov inn i forskningsprosessen. De tidligere forskerne vil altså være brobyggere mellom industrien og forskersystemet.

Nytt program

Det er trange tider i næringslivet og Forskningsrådet ser det som sin oppgave å hjelpe næringslivet med langsiktig forskning. Kveseth forteller at Forskningsrådet nå arbeider med tiltak som skal bidra til mobilitet fra instituttsektoren til næringslivet.

Virkemidlet for instituttsektoren er i første omgang stimuleringstiltak. Området for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd setter i 1994 i gang et program for å stimulere til forskermobilitet: Fem millioner kroner er satt av til programmet første år. Programmet er ennå på skissestadiet men en tenker seg flere virkemidler: Delfinansiering av forskere for begrenset tidsrom, og engangssummer til institutter for hvert "hode" som går ut til næringslivet.

"Forsker til leie" er et av oppleggene. Næringslivet vil da få økonomisk hjelp til å leie en forsker for et begrenset tidsrom. Næringslivet og Forskningsrådet deler på finansiering. Håpet er at forskeren vil kunne bidra med så mye at både forskerne og næringslivet vil se muligheter for videre samarbeid.

Riset bak speilet

Programmet vil gå i tre år framover med økning i rammene i 95 og 96. Samtidig vil Forskningsrådet samarbeide nært med instituttene for å se om de ønskede resultatene oppnås. Men etter en gulrot kommer oftest en pisk: Etterhvert vil også evnen til mobilitet tas med ved vurdering av grunnbevilgning. Det vil da bli snakk om premiering ved god mobilitet og reduksjoner ved det motsatte tilfelle.

Det arbeides også med ytterligere kontakter og samarbeid i problemfeltet forskermobilitet. Forskningsrådet vil gå inn i samarbeid med NHO på dette feltet. Kari Kveseth understreker at det er en god kanal for å komme i inngrep med bransjene i næringslivet. Det vil også være aktuelt med samarbeid med andre offentlige finansieringsinstitusjoner og Forskningsrådet.

 

– Jon Solberg