Forskermobiliteten er for lav:

Sped start – fet framtid...

Et forskerarbeid kan være godt nok for ti vitenskapelige publikasjoner, men likevel ikke godt nok til å bli et produkt! Det har gründerne i utviklingsbedriften Axis fått smertelig erfare. Men nå har forskerne også lært seg å bli forretningsmenn, og selger produkter til farmasøytiske bedrifter over hele verden.

Inn i en bakgård på Oslos østkant, opp en liten vindeltrapp – og du er i lokaler preget av sparsomlighet og finkjemisk aktivitet. Kontorlandskapet er både laboratorium og kontorplass for åtte medarbeidere, administrerende direktør, samt viseadministrerende direktør Erling Sundrehagen som også er bedriftens stifter.

Hvorfor ender en person opp med å lage eget firma? Hva er det som gjør at Sundrehagen ikke ble forsker ved et sykehus, ikke forble avdelingssjef på Statens institutt for strålehygiene? Han er et barn av 50-åra som fikk god utdannelse selv om foreldrene hverken var rike eller hadde stor utdannelse. Men han understreker viktigheten av at han fikk se at industrien var en spennende arbeidsplass gjennom farens arbeid ved forskjellige bedrifter i Norge. Kanskje ligger det en kime allerede her?

Små forhold

Sin egen bedrift startet han som et selskap som utnyttet de patentene Sundrehagen utviklet under doktorgradsarbeidet sitt innen radiofarmakologi. I den spede begynnelsen var det små forhold: To–tre ansatte og salg av kjemikalier og lisenser som holdt liv i bedriften.

– Det er viktig å ha opplevd hva det er å selv skaffe de pengene en bruker. Det gir gode vaner når det gjelder pengeforbruk, sier gründeren Erling Sundrehagen, som i dag har gitt fra seg lederstillingen i bedriften til andre. Vi gründere har vanskelig for å gjøre det, men nå er bedriften i en fase der markedsføring og økonomi blir stadig viktigere, sier han.

Den viktigste lærdommen for forskere som skal gjøre produkter av sine ideer beskrives i et hjertesukk fra en av Sundrehagens kolleger:

– Dette er godt nok for 10 vitenskapelige publikasjoner, men det er ikke godt nok til å bli et produkt! Veien fra en god idé til et salgbart produkt er uhyggelig lang.

– Samtidig må vi med fagbakrunn arbeide med vårt eget språk. Leger, som jeg engang har vært, har en tendens til å skjule enkle og liketil problemstillinger bak et svært komplisert språk. sier Sundrehagen.

Ideen må selge

– Hele prosessen fram til et salgbart produkt er egentlig en lang rekke enkeltsalg. Ideen skal selges til banken for å få lån, til investorer for å innhente kapital, til Forskningsrådet for å skaffe støtte, til partnere i industrien for å skape allianser osv. Hele veien kreves det at man kan kommunisere med folk som har variert faglig bakgrunn.

Noen viktige håndgrep har han lært etter en tid i bransjen: – Send aldri vitenskapelige artikler, send aldri lange dokumenter! Alt over en side som sendes til ukjente lesere blir ikke lest. Sundrehagen forteller om det første inngrepet de hadde med verdens ledende leverandører av små-skala laboratorieutstyr til legekontorer (Abbott i USA): Først sendte Sundrehagen en A4 side med beskrivelse av ideen for en enkel blodanalyse av diabetespasienter. Dette førte så fram til et møte der han fikk tjue minutter til å fortelle om sine ideer.

Imponerte amerikanere

Dette første møtet førte ikke til noe, men fra da av har jevnlig kontakt fra Axis' side gjort at Abbott visste hva den lille utviklingsbedriften var god for. Senere henvendte Abbott seg til Axis når de skulle ha en test for å måle konsentrasjon av homocystein i blodet. Fem måneder senere kunne Sundrehagen vise imponerte amerikanere en idé som de nå arbeider videre med for å lage et salgbart produkt. Det er altså gjennom slike møter og kontaktvirksomhet og ved deltagelse på viktige konferanser at nettverket er bygget opp over hele verden.

Ikke i mål

Sundrehagen understreker at de ennå ikke er i mål. Axis er ennå ikke en glansbildehistorie. For to år siden fikk bedriften smertelig oppleve hva som er døden for mang en utviklingsbedrift: Forsinkelser. Pengene begynte å svinne og produktet var ennå ikke ferdig. Bedriften var like ved skifteretten og måtte si opp flere personer, men så begynte inntjeningen å ta seg opp på de ferdige produktene. I sommer fikk bedriften fornyet tillit fra sine investorer med en utvidelse av kapitalen på 11 millioner kroner.

Så nå gjenstår det å se om dette eksempelet på norsk kreativitet og fagkunnskap vil bli den virkelig gode historien vi ønsker å se: Historien der ressursene som ligger i forskere som vil industrialisere sine ideer virkelig når sitt fulle potensial. Men likevel, dagens status med 13 arbeidsplasser i Oslo og Bodø er heller ikke å forakte. I all beskjedenhet kan Forskning fortelle at Sundrehagen har fått støtte fra Forskningsrådet i utviklingsprosessen.

 

– Jon Solberg

 

Historen bak Axis: 1976: Erling Sundrehagen tar sin medisinske embedseksamen 1978: To år etter tar han naturvitenskapelig cand real eksamen med hovedfag i kjemi. Sundrehagen arbeider så i fem år som lege i Nord Norge og tar samtidig doktorgrad i radiofarmasi. Et fag med lite eller ingen fagtradisjon i Norge. Bakgrunnen fra kjernekjemi innen naturvitenskapen var viktig. 1983: Mottar europeisk pris for doktorgradsarbeidet. 1983: Avdelingssjef ved Statens institutt for strålehygiene. 1983: Sundrehagen selger lisenser for patenter utformet på bakgrunn av doktorgradsarbeidet. 1985: Etablerer eget firma: Norsk Radiofarmasi A/S. Diagnosepreparater for å avbilde infeksjoner og kreft-tilstander var hovedproduktet 1987: Selskapet omdøpt til Axis Research as. 1988: Iris Biotec as etablert i Bodø. Firmaet er idag et datterselskap som samarbeider med Axis om produksjon og utvikling. 1990: Iris Biotec blir heleid datterselskap. 1993: Aksjeemisjon gir 11 millioner i frisk kapital. Skifter navn til Axis Biochemical as.

 

CDT-test for å påvise alkoholmisbruk Lengre tids forbruk av alkohol i større daglige mengder vil kunne oppdages i en blodprøve ved å måle mengden av en spesiell proteinvariant (CDT). Dagens metoder for å påvise CDT er både kostbar og tidkrevende og kan derfor ikke brukes i vanlige kliniske undersøkelser. Andre metoder i bruk i dag er forskjellige tester som måler leverenzymer etc. Disse er ikke så spesifikke og selektive i forhold til alkoholmisbruk som Axis' metode. Diabetes Selv med dagens gode metoder for å regulere blodsukkernivå hos sukkersyke vil jevnlig kontroll være nødvendig. Langtidsvurdering (de siste 4 måneder) av blodsukkerreguleringen kan gjøres ved å måle mengden av hemoglobinmolkyler som har bundet til seg druesukker. Axis' metode erstatter dagens metode, som må gjøres på egne laboratorier, med en prøve som kan leses av mens pasienten venter. En tilsvarende test er utviklet for en annen indikator: Druesukker bundet til albumin i blodet. Dennne indikatoren sier noe om hvordan sykdommen har vært i en kortere tidsperiode enn den nevnt ovenfor. Hjerte- karsykdommer En risikofaktor for utvikling av hjerte-karsykdommer er forhøyet konsentrasjon av proteinet homocystein i blodet. Kanskje nærmere en av tredve personer har arvet denne risikoen. I dag finnes ingen metoder for å påvise konsentrasjonen av dette proteinet, men Axis arbeider nå med en lovende metode.