Portrett

En veiviser i klimapolitikken

Helga Hernes hører ikke med til dem som nøyer seg med å prate om været. Hun vil gjøre noe med det. Den nytilsatte direktøren for CICERO ser faren for global oppvarming som en trussel for menneskeheten, men jakten på løsninger er en personlig utfordring. Den tidligere forsker og statssekretær er nemlig overbevist om at det står i menneskelig makt å løse de problemer som er menneskelig skapt.

Helga Hernes et menneske som blir lagt merke til både i kraft av sin faglige dyktighet og sin personlige utstråling. Som leder for et senter for internasjonal klimapolitisk forskning vil hun få bruk for begge deler. Klimapolitikk og klimaforskning er utfordrende, men også svært omstridte, felter. Både forskerbakgrunn og politisk erfaring vil komme godt med.

CICERO – med det fulle navn Center for International Climate and Energy Research – Oslo ble opprettet ved kongelig resolusjon 27. april 1990 som et tverrfaglig senter for internasjonal klimapolitikk. Senteret drev opprinnelig bare forskning om klimapolitikk, men etterhvert drives det også mer rendyrket klimaforskning. CICERO skal også holde landets politikere, myndigheter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, media og opinion, samt det internasjonale samfunn orientert om utviklingslinjer i internasjonal klimapolitikk. Helga Hernes er senterets andre direktør og overtar etter parti- og forskerkollega Ted Hanisch.

Forskning og politikk

Blandingen av forskning og politikk i den virksomhet CICERO driver, bekymrer ikke Helga Hernes. Forskning og politikk kunne stått som overskrift over hennes karriere de treogtjue årene hun har levd i Norge. Hun har for eksempel ingen tro på verdifrihet i forskningen. Tvert om mener hun at politisk engasjement kan være en stimulans for å drive interessant forskning.

– Du kan for eksempel ikke bli en god statsviter uten å være interessert i politikk, sier hun med klar adresse til de kolleger på universitetet som ber sine studenter holde politikk og vitenskap fra hverandre.

"Jeg vil understreke at det er ikke den enkelte forsker som skal være tverrvitenskapelig – det blir det mer "tverr-" enn "forskning" av. Visse sider av forskningen må være disiplinbasert. Renessansens universalgenier er en saga blott."

Mange forbinder henne først og fremst med kvinneforskning og feministisk politikk og ble overrasket da hun ble statssekretær i Utenriksdepartementet. Enda større var overraskelsen da hun sa ja takk til jobb som assisterende fjernsynsdirektør da Syse-regjeringen overtok i 1988. I fjernsynet fikk hun aldri prøvd seg skikkelig, men statssekretær har hun vært i fire effektive år. Hvordan skal vi forstå hennes plutselige engasjement i internasjonale miljøproblemer?

– Jeg har alltid ønsket å arbeide med viktige problemstillinger, og jeg kan vanskelig tenke meg noe viktigere akkurat nå og de nærmeste femti årene enn arbeidet med å finne løsninger på de globale truslene, blant annet trusselen om klimaendringer. Jeg føler nok at jeg er kommet på riktig hylle nå.

Betyr det at hun nå mener det er viktigere å engasjere seg i miljøproblemene enn i kvinnepolitikk? Har smaken for storpolitikkens temaer fått henne til å svike sine medsøstre her hjemme? Den tidligere kvinneforskeren og "statsfeministen" smiler lurt til spørsmålet. Hun lar seg slett ikke lokke ut på glattisen en tidlig morgen.

– Min faglige bakgrunn er statsvitenskap og jeg har min doktorgrad på internasjonal politikk. Jeg ble engasjert i kvinneforskning da forskningsrådet (NAVF) oppfordret meg til å lede det nye sekretariatet for kvinneforskning. I dag er det svært mange dyktige arvtakere innenfor kvinneforskningen, så den føler jeg er i gode hender. At jeg nå – etter sytten år – får anledning til å utnytte både min opprinnelige forskningsinteresse og min politiske erfaring på et nytt og svært viktig felt er meget tilfredsstillende, og ikke noen nedvurdering av andre viktige samfunnsproblemer. Rent forskningstematisk er det naturligvis et brudd, men jeg hører ikke til den forskertypen som vier hele livet til et felt.

Omstridt felt

Noen dans på roser blir ikke arbeidet på CICERO, uansett hvor dreven Helga Hernes er. Utfordringene står i kø både vitenskapelig og politisk.

– Klimapolitikk er jo omstridt. Ikke bare er det politisk vanskelig å få gjennomslag for forslag som i så sterk grad berører vår livsstil og levemåte. I tillegg er det noe usikkert når og hvordan klimaendringer vil skje, noe som ikke gjør det mindre kontroversielt. Klimaendringene er et klassisk miljøproblem der du må handle uten å ha sikker kunnskap, for den dagen du har sikker kunnskap er det for sent. CICERO driver forskning både om de vitenskapelige og de politiske kontroversene. Vi skal lage et kunnskapsgrunnlag for de internasjonale forhandlingene om klimapolitikken. Jeg synes det er uhyre spennende å være med i et felt hvor forskning og politikk har dette samspillet.

Næringslivet må være med

– Hvor ligger de største problemene og utfordringene i klimapoltikken?

– I forholdet mellom nord og sør, den fattige og den rike verden. Klimaendringene er et sivilisasjonsproblem knyttet til de rike landenes energiforbruk og livsstil, men også et fattigdomsproblem. Om hele verden skal fortsette utviklingen i samme retningen som den rike del av verden, blir resultatet en katastrofe. Men hvordan kan vi i den rike del av verden nekte den fattige verden den økonomiske utvikling vi har hatt? Vi har ikke rett til å stoppe de fattige lands økonomiske utvikling. Samtidig er ikke de rike landenes regjeringer rike nok til å betale for veien ut av problemene. Derfor er vi nødt til å trekke privat kapital inn, og her ligger det en stor utfordring: Hvordan skal vi få privat kapital interessert å bruke penger på tiltak for å bedre miljøet og minske faren for globale klimaendringer? Det er også en utfordrende oppgave jeg vil bruke tid på framover. Mitt håp er at vi kan få til et tett samarbeide med forskere og næringsliv, og at vi i miljøpolitikken snart kan vise nytten av å satse på grunnforskningen. Jeg er for eksempel overbevist om at det i fremtiden vil være et stort marked for norsk miljøteknologi ute i verden.

Tverrvitenskapelig forskning

Det opprinnelig mandat for CICERO var statsvitenskapelig og økonomisk orientert. Senteret skulle studere klimapolitikk, ikke klimaendring. I dag har senteret et betydelig innslag av naturvitenskapelige fag. Helga Hernes har stor tro på muligheten for og nødvendigheten av tverrfaglig forskning for å løse dyptgripende miljøproblemer. Samtidig erkjenner hun at det i praksis er svært vanskelig å få til virkelig tverrfaglighet. – I min gamle jobb som forskningsleder hadde jeg erfaring for at det tok forferdelig lang tid bare å få økonomer og statsvitere til å kommunisere. Nå skal jeg i tillegg få naturvitere til å samarbeide med samfunnsvitere. Det kan synes som et umulig prosjekt. Kulturen fagene imellom er svært forskjellig, så den delen av jobben er meget spennende. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er den enkelte forsker som skal være tverrvitenskapelig – det blir det mer "tverr-" enn "-forskning" av. Visse sider av forskningen må være disiplinbasert. Renessansens universalgenier er en saga blott. I dag trenger vi folk som er dyktige spesialister på sine egne områder, men som kan samarbeide med andre spesialister på felles prosjekter. Samtidig må jeg si at jeg er glad CICERO har en ung og entusiastisk stab som har vilje til å arbeide sammen. Det er helt nødvendig.

– Kan du nevne eksempler på hvordan et slikt samarbeide kan arte seg?

– På CICERO har vi laget et prosjekt hvor vi bruker alle fag på huset: biologi, statsvitenskap, fysikk, kjemi og økonomi. Formålet med prosjektet er å lage en modell for sammenheng mellom energieffektivisering og klima i Ungarn. Energiproblemene er enorme i Øst-Europa, så slik sett er det et høyst aktuelt prosjekt. Prosjektet vil imidlertid også gi grunnlag for å arbeide med en modell som kan anvendes i andre land.

Forskningsformidling

– Det heter i CICEROs formålsparagrafer at dere i tillegg til forskning også skal "holde landets politikere, myndigheter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, media og opinion, samt det internasjonale samfunn orientert om utviklingslinjer i internasjonal klimapolitikk". Det er en formidabel oppgave?

– Formidling er en uhyre viktig oppgave. Svært få mennesker har for eksempel forstått at faren for klimaendringer har sammenheng med vårt energiforbruk, at vi har å gjøre med et avfallsproblem knyttet til forbrenningen av olje, kull og gass. Vi kan ikke snakke om et kunnskapsbasert samfunn og samtidig gjøre så lite for å formidle den kunnskapen vi har, sier Helga Hernes.

Hun innrømmer likevel at heller ikke CICERO har vært flinke nok i sitt eget formidlingsarbeide til allmennheten, selv om senteret gir ut et eget nyhetsbrev "CICERONE" og forskerne iblant skriver kronikker i avisene.

– Jeg akter å bruke mer tid og krefter på å få bedre formidling til allmennheten, men du må huske på at CICERO er en meget ung institusjon. Selv om senteret ble opprettet for tre år siden, har tiden fram til nå vært en oppbyggingsfase. Det er først i år vi har en full forskerstab. Så langt har forskningsresultater først og fremst blitt formidling til myndighetene. Men vi driver et meget interessant formidlingseksperiment internt: Minst en gang i uken samles hele forskerstaben for å fortelle hverandre om sine prosjekter. Slik formidling er helt nødvendig på et institutt som vårt. Skal forskerne kunne samarbeide er det et minimumskrav at de forstår hverandre. Jeg tror den interne formidlingen etterhvert også vil får virkning på hvordan vi formider utad. Samtidig er det viktig å huske på at bare et fåtall forskere har overskudd eller evne til å forenkle sitt eget stoff til de grader at det kan bli forstått av alle. Til det tror jeg vi trenger profesjonell hjelp. Dessverre er det altfor få vitenskapsjournalister i Norge. Det er et problem.

Grunnforskning viktig

Miljøforskningen har fått en kraftig kutt i forslaget til statsbudsjett og CICERO har også fått merke sparekniven. Hvordan ser du på fremtiden?

– I likhet med mange andre forskningsinstitutter har også vi fått nedskjæring i år. Det som gjør situasjonen så alvorlig, er at de samlede midlene til forskning er betydelig redusert. Vi har en viss andel av vår finansiering gjennom oppdrag for FN, Verdensbanken og EF. Nå blir vi mer avhengig av slik finansiering.Klimaendringene er et klassisk miljøproblem der du må handle uten å ha sikker kunnskap, for den dagen du har sikker kunnskap er det for sent. Selv om CICERO er en oppdragsfinansiert stiftelse ønsker vi å være grunnforskningorientert. Klimapolitikk og klimaforskning er så kompliserte emner, at om du ikke kontinuerlig kan utvikle din kompetanse, så blir du unyttig i løpet av meget kort tid.

– Kunne du selv tenke deg å gå tilbake til forskningen?

– Når jeg er trygg på at arbeidet ved CICERO har den ønskede retning og tilstrekkelig finansiering, håper jeg å få mer tid til egen forskning. Blant annet ønsker jeg å delta i et stort internasjonalt prosjekt om "Den menneskelige dimensjon av globale endringer". Akkurat nå er jeg mest opptatt av å skape en institusjon som kan bidra til å løse globale problemer. Det er tross alt viktigst.