Europeere mer skeptiske enn amerikanere til forskning og teknologi

Nordmenn ynder å framstilles seg sjøl som litt rare matpakkespisende og turgående traustinger i Europas ytterkant. Men kanskje er vi ikke så sære likevel. Selv om franskmenn og nordmenn kan være forskjellige i mangt, så er vi ihvertfall forbausende enige i synet på forskning og teknologi. Holdningen kan beskrives som forsiktig optimisme parret med sunn skepsis.

Dette er blant de konklusjoner vi kan trekke av en sammenligning mellom den norske undersøkelsen om folks holdning til forskning, som Statistisk Sentralbyrå har utført for Norges forskningsråd, og tilsvarende undersøkelser gjort i USA og en del europeiske land. Det franskmenn og nordmenn særlig er enige om, er at det er en offentlig oppgave å støtte forskningen – selv om vi ikke umiddelbart kan dra nytte av den. Mer enn 90 prosent i begge land er enige i det. Til sammenligning er det bare halvparten av portugiserne og tyskerne som deler denne oppfatningen.

Amerikanere viser minst frykt, mens grekerne er mest skeptiske når de tar stilling til utsagnet "Forskning og teknologi endrer vår tilværelse for raskt". Her ligger nordmenn midt på treet med 60 prosent som deler denne oppfatninger.

Når det gjelder interesse for forskning er vi også i godt selskap med folk i en rekke europeiske land. 37 prosent av norske menn og kvinner er enige i at "det i det daglige ikke er viktig for meg å vite noe om forskning". Bare 14 prosent av amerikanerne deler denne oppfatningen, mens hele 46 prosent av de spurte i Spania er enige i at forskning ikke betyr noe for dem i det daglige.

Når det gjelder holdningen til hva datamaskiner og automatisering vil gjøre for arbeidsplassene, så er det blant amerikanere og grekere vi finner den største optimismen, mens franskmenn, spanjoler og nordmenn er mest skeptiske.

 

– Morten Ryen