Ole Harbitz vil intensivere strålevern-
forskningen

– Med den betydelige atom-trusselen vi har i våre nærområder, må Norge intensivere innsatsen innenfor strålevernforskning. Her må Norges forskningsråd, og for øvrig hele forsknings-Norge, føle et ansvar, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern.

– Etter Tsjernobyl-ulykken har vi tilegnet oss viktig kunnskap om konsekvensene av radioaktivt nedfall i forhold til landbruk, matvareproduksjon og miljø. Men vi mangler en del mer grunnleggende viten om f.eks. de biologiske effektene av stråling. Derfor må den videre satsingen ha et bredere faglig siktemål, sier Harbitz.

Beredskap

Harbitz er leder i programstyret for forskningsprogrammet om radioaktivt nedfall og leder dessuten den nasjonale referansegruppen som følger opp norske forskeres deltakelse i EFs strålevernprogram (RPP).

Under en konferanse på Randsvangen 4. og 5. november var både norske forskere og utenlandske eksperter invitert til et såkalt midtveisseminar for forskningsprogrammet om radioaktivt nedfall.

– Dette programmet har jo sitt utspring i Tsjernobyl-nedfallets virkninger i Norge og de problemer det skapte for landbruk og matvareproduksjon. Nå må vi bruke dette til å sørge for og opprettholde en kompetanse i samfunnet og videreutvikle vår beredskap, sier Harbitz.

Han viser også til at Norge har hatt et moralsk internasjonalt ansvar for å lage god forskning etter at Tsjernobyl-nedfallet gjorde store deler av Norge til et laboratorium i skala én til én.

– Vi fikk – beklageligvis – en unik mulighet som vi selvsagt var forpliktet til å utnytte i forskningssammenheng. Det er selvsagt at deler av denne forskningen som ligger i front også internasjonalt, må fortsette utover programperioden, sier han.

Rydd opp!

– Hva blir viktig i den videre strålevernforskningen?

– Vi må skaffe oss mer basiskompetanse, og vi har opplagt et bra utgangspunkt i norske forskningsmiljøer til å kunne gjøre det. Det er imidlertid behov for en rydding i miljøene, for å avklare hvilke institutter og forskergrupper som skal jobbe med disse tingene. Her må Forskningsrådet være "ryddegutt", sier Harbitz.

Styret i forskningsprogrammet for radioaktivt nedfall har allerede foreslått for Forskningsrådet at den videre strålevernforskningen etter 1995 bør samordnes gjennom Området for miljø og utvikling. Men Harbitz understreker at denne forskningen også må forankres i flere andre av rådets områder.

I Østerled

Harbitz trekker fram de gode kontaktene norske forskere har bygget opp med kolleger i det tidligere Sovjetunionen.

– Dette er veldig viktige samarbeidspartnere. Det gir oss tilgang på data, og vi kan bibringe noe av vår filosofi når det gjelder denne forskningen og atomberedskap generelt. Vi kan på enkelte felter fungere som spydspiss, men etter hvert som problemene blir større og tyngre, kan ikke Norge opptre alene. Når vi kommer til tiltakene, er det snakk om både 10- og 100-dobling av FoU-kostnadene. Derfor blir det helt sentralt å samarbeide internasjonalt, sier han.

 

– Håvard Simonsen