Hans Christian Bugge med epilog for SMU:

– Dette er bare begynnelsen

Verdiskaping, hvordan måler en det? Den innsatsen Styringsgruppen for miljø og utvikling har gjort gjennom fire år gir kanskje ikke mange arbeidsplasser eller nye produkter for eksportindustrien. Verdien ligger i grunnleggende kunnskap, kulturell forståelse og forskningskompetanse. 43 forskningsprosjekter, fem nye forskningsentre og et eget område for miljø og utvikling er – direkte og indirekte – fruktene av arbeidet.

– Styringsgruppen har vært en surdeig for miljø- og utviklingsforskningen i Norge, sa Hans Christian Bugge i sin prolog på avslutningskonferansen for Styringsgruppen for miljø og utvikling (SMU) på Lysebu i Oslo 20.–21. oktober.

Bugge var SMUs første leder, men overlot rorpinnen til andre da han ble kallet til å sitte i Norges forskningsråds første hovedstyre. I Hovedstyret virker han selv som en "surdeig" for å ivareta et av de allerede erklærte hovedmålene for Norges forskningsråd om at forskningen i Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling. Miljø- og utviklingsperspektiver skal inn i alle forskningsområder, programmer og prosjekter.

Hva er bærekraftig utvikling

SMU ble etablert våren 1988 med et årlig budsjett på ti millioner kroner, og oppgaven var å sørge for en forskningsmessig oppfølging av Brundtland-rapporten "Vår felles framtid" fra 1987. Styringsgruppen satte seg som mål å utdype begrepet "bærekraftig utvikling", vise hvilke utviklingstrekk som ikke er bærekraftige og klargjøre hvilke konsekvenser det ville ha å gjøre Norge til et bærekraftig samfunn.

Ifølge Bugge lyktes en ikke helt med å holde fast på disse målene, blant annet på grunn av vanskelighetene med å få operasjonalisert styringsgruppens ideer til forskbare problemstillinger. Selv betraktet han opprettelsen av de fem forskningssentrene for miljø og utvikling ved universitetene som det mest vellykkede resultat av SMUs virksomhet.

– Etableringen av et eget område for Miljø og utvikling i Norges forskningsråd viser dessuten at SMU bare var innledningen til en større og mer langsiktig prosess, sa Bugge. Han pekte på den store utfordringen som ligger i å skaffe kunnskap om sammenhengen mellom miljø og utvikling – ikke bare i det fattige sør, men også hos oss i det rike nord. Så langt har forskningsinnsatsen vært mye fokusert på miljøproblemer i nord og utviklingsproblemer i sør.

Våge skinnet

– Selv om området Miljø og utvikling skal finansiere både miljøforskning og utviklingsforskning, ligger de største utfordringene nettopp i skjæringsflaten mellom miljø og utvikling, innrømmet direktør Tove Strand Gerhardsen.

– Denne forskningen må nødvendigvis være tverrfaglig, og forene naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Her ligger det store vanskeligheter. Det er fremdeles slik at ære, berømmelse og forskningsmidler tilfaller de forskere som holder seg innenfor tradisjonelle faggrenser og som konsentrer seg om å formidle resultater gjennom fagttidsskriftene. Skal vi få til gode resultater for miljø- og utviklingsforskningen må vi gjøre det attraktivt for de beste forskerne å våge skinnet på tverrfaglige prosjekter, sa Gerhardsen.

 

– Morten Ryen