Tareskogen – en nærings- eller miljøsak

Du husker professor Olav Smidsrød? I forrige utgave av Forskning presenterte vi forskningen som har ført til at kuler av alginat fra stortare kan lindre lidelsene til verdens diabetikere. Men for å videreutvikle anvendelsen av tareproduktene, er både forskerne og tarenæringen avhengig av et godt samarbeid og en fornuftig forvaltning av råstoffkilden – stortareskogen. Og i forvaltningen tørner nærings- og miljøhensyn sammen.

Her har "tare-professor" Arne Jensen sterke meninger.

– Den stadig økende verdensbefolkning tvinger oss til å ta i bruk havet på en helt annen måte enn i dag, for å skaffe mat, energi og industriråstoffer. Dermed vil ressursene og dagens forvaltning komme under et formidabelt press, og kampen mellom verne- og næringsinteresser vil polariseres dramatisk. Vi trenger derfor god kunnskap om ressursenes tåleevne og en erkjennelse av at næringsperspektivet vil stå helt sentralt, sier han. Jensen deltok på konferansen "Økosystem stortareskog" i Trondheim i oktober, som ble arrangert av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges forskningsråd.

Enorm ressurs

Tareskogen representerer en enorm ressurs. Det dreier seg om 10 millioner tonn tare – 5000 tonn for hver nyttbar kilometer av norskekysten, med en fornyingsrate på 40 prosent hvert år. Av dette høstes i dag nær 200 000 tonn, og de beste vekstområdene for stortare i verden – utenfor Trøndelag – er ikke engang på høstingskartet!

Under konferansen møttes for første gang forskere, forvaltere og talsmenn for tarenæringen, der de drøftet tareskogens økologi, ressursutnyttelse og framtidige forvaltning. Det ble presentert forskningsresultater, synspunkter og appeller om alt fra endofyttiske brunalger via fiske og tareskog til orkanskader. Her er ennå mye ugjort.

Seminaret var preget av en god vilje til kommunikasjon, med en felles vilje til å basere tarehøstingen på et vitenskapelig grunnlag.

Forvaltningsutvalg

Kontorsjef Arne Eggereide opplyste at DN vil opprette et fagutvalg med representanter fra ulike miljøer for å utarbeide en langsiktig forvaltningsplan for de norske tang- og tareressursene.

Rådgiver Bjørn Reppe fra Fiskeridepartementet redegjorde for den foreslåtte endring av "restene av" kontinentalsokkelloven slik at den kan omfatte tang og tare. Mens fiskeri- og tare-næringen og Fiskeridepartementet vil ha tang og tare sammen med de andre marine organismer i saltvannsfiskeloven, vil "miljøforvalterne" at forvaltningen skal skje med større avstand til de "næringstilknyttede" forvalterne. Reppe redegjorde også for de nye forskrifter som samtidig er ute til høring, med høringsfrist 1.desember i år. Det er allerede bestemt at høstingen nå skal skje med fem års intervaller på tarefeltene, istedet for dagens fire år.

 

– Mentz Indergaard