Forskning for fellesskapet

På terskelen mellom EFs 3. og 4. rammeprogram, får Norge nye påvirkningsmuligheter i europeisk forskning. Simen Ensby gjør opp status.

"Romatraktat og Maastricht", "EØS og medlemskap", "Brusselbyråkrati og sjølråderett". Daglige begreper i norsk presse – begreper som varsler endringer både for vårt land og for den enkelte av oss. På denne spalteplassen vil jeg forsøke å gi et bilde av forskningens plass i denne prosessen, hva vi har oppnådd og hvilke muligheter som ligger foran oss. Det vil bli forskningspolitisk stoff, litt om veiene inn og ut av de byråkratiske irrganger, men mest et forsøk på å veilede de som ønsker å utnytte de mulighetene som åpner seg gjennom dette forum for internasjonalt samarbeide. Hverdagen for en forskningsråd lokalisert bak en mennesketom, men asbestfylt Berleymont-bygning, er å bidra til at rammeavtalene for forskning mellom Norge og EF blir optimale, og at norske bedrifter og institusjoner får gjennomslag for prosjektidéer og utbytte av resultater.

Plattformen

Det er sagt at i USA er forskning forretning, mens den i Europa er kultur. Utfordringen for den europeiske fellesskapsforskningen ligger i å utnytte denne kulturen til forretningsmessig gevinst, i konkurranse med bl.a. USA. Målet er nemlig å bruke EF-forskning som virkemiddel for å styrke den europeiske industriens konkurranseevne.

11. oktober startet EFs forskningsministre prosessen med å godkjenne det 4. rammeprogrammet, som skal vare fra 1994 til 1998. Det skjer 20 år etter at EF startet en bredere forskningsinnsats, ti år etter realiseringen av 1. rammeprogram og fem år etter at forskning ble eget politikkområde. Gjennom Maastricht-avtalen utvides forskningspolitikken også til områder som helse, utdanning, samfunnsforhold og kultur.

Forskningssamarbeidet mellom Norge og EF har eksistert i alle disse årene, og vi har vært en interessant og seriøs samarbeidspartner. Det viser resultatene fra deltakelsen i miljøprogrammet, der Norges programbidrag til EF var ca. 11 millioner kroner, mens EFs bidrag til finansieringen av de norske prosjektdeltagerne har vært ca. 18 millioner. Altså en "nettogevinst" på sju millioner.

God norsk uttelling

EFs 3. rammeprogram løper i perioden 1991–1994. Den norske deltakelsen er regulert gjennom EØS-avtalen. Selv om avtalen ikke er trådt i kraft, har EF gitt norske bedrifter og institusjoner anledning til å delta i konkurransen om prosjektkontrakter innenfor 13 av de 15 særprogrammene. I søknadsrundene høsten 1992 fikk Norge en uttelling på ca. 30 prosent av de innsendte forslagene. Denne høsten har uttellingen så langt vært fra 50 til 90 prosent i de fire særprogrammene hvor resultatene allerede er kjent. Når en vet at gjennomsnittlig uttelling er 15–20 prosent, sier det seg selv at den norske uttellingen har vært god.

Tilsammen deltar Norge i 167 prosjekter med i gjennomsnitt sju deltakere fra EF- og EFTA-land i hvert prosjekt. I alt deltar 232 norske partnere, som fordeler seg slik:

• Bedrifter: 19 prosent (43 partnere fra 29 ulike bedrifter)
• Institutter: 47 prosent (110 partnere fra 34 ulike offentlige og private institutter)
• Universiteter og høyskoler: 34 prosent (79 partnere fra 7 ulike U&H institusjoner)

I tillegg deltar norske forskningsmiljøer i 70 mindre nettverksprosjekter. Den samlede offentlige finansieringen til prosjektene utgjør ca 180 millioner kroner i 1993. I tillegg bidrar bedrifter og institusjoner med et tilsvarende beløp.

EØS-avtalen ventes iverksatt 1. januar 1994. Innenfor forskningen er det arbeidet aktivt for å få flest mulig brikker på plass, slik at samarbeidet kan fungere optimalt fra første dag. Dette gjelder også deltakelse i komiteer, rettighetsspørsmål, finansiering og mulighetene for at nordmenn kan få arbeide i Kommisjonen.

Planleggingen av 4. rammeprogram

EFs 4. rammeprogram, som skal løpe fra 1994 til 1998, er i godkjenningsfasen. Da Kommisjonen lanserte programmet 26. august i år, sa de forskningsansvarlige, visepresidentene Martin Bangemann og Antonio Ruberti, at programmet skal være en del av en større plan for å revitalisere den europeiske økonomi og for å skape nye arbeidsplasser. Målet er fortsatt å styrke den europeiske industriens konkurranseevne, men det er også forslag til nyorientering. Disse er:

• Hovedmålet utvides til også å omfatte forskning for fremme av politikkområdene landbruk, miljø, transport, indre marked, kultur, fiskeri og sosiale forhold.
• Budsjettrammen økes fra 6.6 milliarder ECU (ca. 55 milliarder kroner) i nåværende rammeprogram, til 13.1 milliarder ECU (ca. 109 milliarder kroner) i det nye.
• Organisering i fire hovedinnsatsområder, hvorav område 1 kan sammenlignes med 3. rammeprogram.
• Tematisk vektlegging av de generiske teknologienes strategiske rolle. Dette er tatt opp både gjennom fellesaksjoner og industriinitierte pilotprosjekter.
• Supplerende tiltak for å øke effekten av forskningen, bl.a. økt samarbeide med 3. land og internasjonale organisasjoner som EUREKA, økt nettverksbygging mellom industri-akademia, støtte til resultatspredning og resultatutnyttelse spesielt for små og mellomstore bedrifter, og utvidelse av stipendordningene for forskermobilitet.
• Subsidaritetsprinsipp med vekt på temaer som krever en fellesskapsinnsats for å kunne bli løst, som er basis for fellesskapspolitikken, og som kan danne faglig basis for nye standarder eller forskrifter.

Budsjettet er foreslått fordelt slik på de utlike områdene (MECU (1 ECU = kr 8.32)):

 

HOVEDOMRÅDE 2:
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi	3900	(35.7%)
Produksjonsteknologi	1800	(16.5%)
Miljø	970	(8.9%)
Biovitenskap og teknologi	1325	(12.1%)
Ren og effektiv energitekn.	1050	(9.6%)
Nukleær sikkerhet	495	(4.5%)
Kontrollert termonukleær fusjon	980	(9.0%)
Transportrelatert forskning	280	(2.6%)
Transportrelatert forskning	125	(1.1%)
		(100.0%)
HOVEDOMRÅDE 2:
Samarbeide med 3. land og int. organisasjer	790
HOVEDOMRÅDE 3:
Spredning og utnyttelse av resultater	600
HOVEDOMRÅDE 4:
Forskermobilitet	785
	13100

En forventer at forskningsministrene vil vedta programmet i mars 1994.

Kommisjonen arbeider parallelt med konkretiseringen av særprogrammene. Det offisielle forslaget blir fremmet så snart ministrene har godkjent rammeprogrammet, dvs. ca. 1. april neste år. Deretter skal det utarbeides arbeidsprogram og informasjonspakker. Utlysning av søknadsmuligheter vil tidligst skje i desember 1994, men mest sannsynlig blir det ikke før i mars 1995. Det er derfor god tid til forberedelser, og Forskningsrådet vil alltid sitte inne med oppdatert informasjon.

Det må forhandles om 4. rammeprogram skal innlemmes i EØS-avtalen. Imidlertid arbeider en fra norsk side aktivt gjennom de kanalene som allerede er åpnet, for å påvirke rammeprogrammets tematiske prioriteringer. Og vi blir lyttet til.

 

– Simen Ensby