Ny kunnskap om barns oppvekst:

– Barnehage er bra!

– Forskningsbasert kunnskap om norske barns psykososiale utvikling er mangelvare. Det kan derfor være vanskelig for helsepersonell og andre som arbeider med barn å gi gode svar når bekymrede foreldre spør om barna vil vokse av seg problemene og hva de skal gjøre for å forbedre situasjonen.

Anne Inger Helmen Borge ved Folkehelsa har i en årrekke undersøkt barns psykologiske og helsemessige utvikling i aldersgruppen 4 til 10 år. Studien som begynte midt på 80-tallet og har fulgt 140 barn over en seksårsperiode, er den første i sitt slag i Norge, og ligger langt framme internasjonalt. Slik lyder i korte trekk hovedfunnene:

• Barn som går i barnehage forbedrer sin psykososiale atferd.
• Yrkesaktivitet blant mødre viser ingen sammenheng med problematferd hos barn. Det kan tvert i mot føre til at barn med problemer utvikler en bedre atferd.
• Helsestasjonpersonale kan med enkle foreldreintervju plukke ut barn som trenger hjelp ut over barnehageplass.
• Emosjonelle og atferdsmessige problemer kan i høy grad avdekkes ved tidlig alder. Et utvidet behandlingstilbud bør derfor gis til barn som viser tegn på tidlig emosjonelle og omfattende psykosomatiske problemer.

Aktive og passive barn

Helmen Borge har kartlagt type, forekomst og alvorlighetsgrad av problemene. Hun har konsentrert seg om det vi kan kalle "normale barn" slik de fordeler seg i en gjennomsnittlig østlandskommune. Oppfølgingen over seks år har gitt anledning til å studere stabilitet, forandringer og sammenheng med psykosoial risiko.

Undersøkelsen viser at godt over halvparten av de barna som var med, forble problemfrie. 21 prosent forbedret sin atferd i løpet av perioden, 13 prosent forverret seg, mens 7 prosent forble problematiske. Barn som klarte seg bra var ofte sammen med venner og lite sammen med søsken. På skolen var de aktive i klassen. Nesten alle mødrene til barna i denne gruppen var yrkesaktive og hadde moderate ambisjoner for barna.

Barn som forbedret sin atferd hadde mer førskoleerfaring enn barn som forverret atferden. Ved sju års alder viste de barna som hadde gått mest i barnehage, størst forbedring av sin problematferd. Dette gjaldt særlig gutter med omfattende vansker før de begynte i barnehagen.

– Barnehagetilbud med høy kvalitet viste altså sammenheng med forbedring i barns atferd. De som forbedret sin atferd, var også de som likte seg best på skolen. Mødrenes deres tok i løpet av denne tiden mer utdanning og hadde høye ambisjoner for barna på skolen.

– Barn som forverret sin atferd hadde sjelden besøk av venner. Mødrene i denne gruppen var lite yrkesaktive. På skolen var barna i denne gruppen og gruppen med vedvarende problemer, passive når det gjaldt skolearbeid i timene, uselvstendige og redde for å spørre om hjelp. Blant skolevenner var de lite selvhevdende og usikre, sier Helmen Borge.

Viktig å "lese" symptomene

Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt omfang av fritidsaktiviteter, TV-titting, antall venner og bestevenner. Familiens stabilitet med hensyn til sivil status, bosted, arbeidssituasjon og familiestørrelse syntes heller ikke å influere på de ulike forløp.

– Du nevner opp en rekke symptomer på at barn ikke har det bra, for eksempel vondt i magen, hodepine og dårlig apetitt. Du har også undersøkt sammenhengen mellom symptomer og barnas psykosomatiske helse som 4-åringer og som 10-åringer. Hva slags sammenheng ser du?

– Omkring en tredjedel av ungene klagde over mageonde som fireåringer. Dette ser imidlertid ut til å være et vanlig og ufarlig fenomen. Men i kombinasjon med andre symptomer, for eksempel hodepine, søvnproblemer, eller dårlig apetitt, blir det mer alvorlig. Slike tilfeller peker ofte fram mot andre problemer, som innadvendthet og usikkerhet på skolen. Det ser i det hele tatt ut til at problemer i 10-årsalderen ofte kan forutsies allerede ved 4-årsalderen. Både barnehagepersonell og lærere bør bli flinkere til å fange opp signalene tidlig og vurdere nødvendige tiltak. Lærere på småskoletrinnet må for eksempel bli mer oppmerksomme på de passive, stille og usikre barna, sier Anne Inger Helmen Borge, som for tiden er i gang med å avslutte et arbeid for Barne- og familiedepartementet hvor hun utreder kvalitet i barnehager.

 

– Odd Letnes