Malstrømmens hemmelighet avslørt

For 128 år siden sendte forfatteren Jules Verne kaptein Nemo i døden i Moskenesstraumen. Nå har en gruppe norske forskere, med professor Bjørn Gjevik i spissen, i stor detalj beskrevet kreftene som driver den kraftige malstrømmen.

Moskenesstraumen mellom Lofotodden og Værøy er en av verdens kraftigste og mest omtalte tidevannsstrømmer. En av de få som kan måle seg når det gjelder berømmelse, er strømmen i Messinastredet mellom Sicilia og det italienske fastlandet, hvor den greske sagnhelten Odyssevs møtte tidevannet i form av et sjøuhyre mellom Skylla og Kharybdis.

Den eldste referansen til malstrømmen utenfor Norskekysten er antakelig et gammelt nordisk sagn om kvernene som maler på havets bunn. Den første kjente skriftlige kilden er fra 1539, da Olaus Magnus, den svenske biskopen i Roma, tegnet en gruoppvekkende virvel på sitt kartblad Charta Marina. Ifølge biskopen befant det seg mellom Røst og Lofoten "É ett så stort svalg, eller snarare Charybdis, att det pløtsligt kringsvallar och i ett šgonblick uppslukar de sjšfarandeÉ".

I 1841 beskrev Edgar Allan Poe Moskenesstraumen og landskapet i Lofoten på en forbløffende detaljert måte i novellen A Descent into the Maelstršm, og i 1869 utgav Jules Verne sin fantastiske fortelling En verdensomseiling under havet, med malstrømmen i en hovedrolle mot slutten. – Men til tross for all denne oppmerksomheten, er vi de første som har gjennomført en vitenskapelig analyse av strømningsforholdene, forteller professor Bjørn Gjevik ved avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

"Rant ut i Bottenviken"

Det har vært lansert mange forklaringer på den kraftige strømmen. Flere berømte geografer mente for eksempel at virvlene oppstod fordi vannet rant ned i en underjordisk tunnel som endte i Bottenviken eller Barentshavet. Denne fantasifulle forklaringen fantes i nyutgitte atlas så sent som i 1850-årene.

– Petter Dass kom med den riktige forklaringen allerede omkring 1685 i Nordlands Trompet. Det er månen og tidevannet som skaper malstrømmen. Når tidevannsbølgen kommer nordover, blir vannet som strømmer inn i Vestfjorden, blokkert av øyrekken og den grunne Røstbanken, som strekker seg nesten ut til sokkelkanten. Dette fører til at vannet presses opp i Vestfjorden, slik at det ved høyvann kan stå opptil 25–50 cm høyere enn i Vesterålen på nordsiden av Lofoten. Ved lavvann formelig suges vannet ut av Vestfjorden, slik at vannstanden der blir lavere enn i Vesterålen, forteller Gjevik, som i parentes bemerket insisterer på å bruke den lokale navneformen Moskstraumen.

– Det er disse vannstandsforskjellene som driver tidevannsstrømmene rundt Lofotodden og gjennom sundene mellom øyene lenger øst. Ved springflo frakter Moskstraumen om lag 600 000 kubikkmeter vann per sekund over den grunne ryggen mellom Lofotodden og Værøy, med en middelhastighet på ca. to m/s. Dette tilsvarer 20 000 tredvetonns lastebiler per sekund, legger Gjevik til.

Matnyttig formål

Professor Gjevik og hans medarbeidere Halvard Moe og Atle Ommundsen presenterte nylig resultatene av en datasimulering av Moskstraumens dynamikk i forskningstidsskriftet Nature, sammen med en gjennomgang av de litterære kildene. Artikkelen fikk journalister fra både Sveriges Radio, BBC og New York Times til å kaste seg på telefonen for å få vite mer.

De gamle forestillingene om en stor virvel som fortærer hele skip med mann og mus, finner ingen støtte verken i virkeligheten eller i datasimuleringen. Modellen viser en svak virvel med en diameter på ca. seks km sørvest for Lofotodden ved strømskifte to timer før fjære sjø, og en liknende virvel i motsatt retning nærmere Lofotodden ved strømskifte to timer før flo sjø. Men hastigheten i virvlene er bare 0,1 m/s. – Vest og øst for øya Mosken roterer strømmen med klokken i tilnærmet sirkulære ellipser, og dette kan være blitt tolket som en stor malstrøm av tidlige observatører, skriver Gjevik, Moe og Ommundsen i Nature.

– Men for all del: Når vind, strøm og bølger virker sammen, er strømmen fortsatt et farlig område hvor skip kan gå ned, presiserer Gjevik. Den opprinnelige årsaken til at de tre forskerne begynte å analysere forholdene omkring Lofoten, var særdeles matnyttig. – Lofoten er et viktig yngleområde for torsk, og fra et fiskerisynspunkt er det stor interesse for å vite mer om hvordan Moskstraumen påvirker for eksempel driften av plankton og fiskeegg i området. Dette har vi studert i regi av forskningsprosjektet "Drift og spredning i tidevannsstrømmer i norske kystfarvann", som er støttet av Norges forskningsråd, forteller Gjevik.

Bjørn Gjevik og hans medarbeidere har også tidligere høstet stor anerkjennelse for sine datasimuleringer, som blant annet ble brukt i et EU-prosjekt for å studere faren for flodbølger fra undersjøiske jordskjelv utenfor kysten av Portugal. Gjevik og Halvard Moe har også deltatt i et EU-prosjekt for å studere strømningsforholdene på kontinentalsokkelen utenfor Spania. Mer stoff om malstrømmen finnes på Internettadressen www/math.uio.no/maelstrom/

 

– Bjarne Røsjø