Kommentar

Folk flest om forskning

Egil Kallerud (Foto: Anita K.L. Thorolvsen)

Hvilken forskningspolitisk betydning har egentlig oppfatninger blant folk flest om vitenskap og teknologi? Forskning er vanskelig, og bør i størst mulig utstrekning overlates til dem som har skikkelig greie på det, vil noen si. Men å neglisjere opinionen lønner seg neppe, heller ikke i forskning. Det har mektige multinasjonale matvareprodusenter lært i møtet med forbrukeres sterke skepsis til genmodifiserte matvarer. USAs enorme innsats i medisinsk forskning har vokst fram gjennom aktiv støtte i opinion og pasientgrupper. Og, med tanke på vår hjemlige debatt akkurat nå: kan det realistisk forventes at de ambisiøse opptrappingsplanene for norsk forskning blir en realitet uten et aktivt engasjement for forskningens sak i opinion og det politiske miljø?

Dette er noen problemstillinger å ha in mente når resultatene av fjorårets undersøkelse av nordmenns forhold til vitenskap og teknologi skal tolkes. De viser at nordmenn har bedre kunnskap om vitenskapelige fakta og metoder enn befolkningen i EU-land og andre industriland. Men nordmenn er samtidig mer forbeholdne i sine forventninger til vitenskap og teknologi enn befolkningen i andre land. Det tyder på at det ikke i første rekke er mangel på kunnskap som er hovedforklaringen på negative holdninger blant folk flest til vitenskap og teknologi. Slike undersøkelser viser klart at så enkelt er det ikke; høyere kunnskapsnivå korrelerer i enkelte spørsmål med mer positive forventninger, i andre med større skepsis. For bioteknologi spesielt synes det som høyere kunnskapsnivå gjennomgående ledsages av mer moderate forventninger.

"Nordmenn har bedre kunnskap om vitenskapelige fakta og metoder enn befolkningen i EU-land."

Men om skepsisen til bioteknologi er høy, så er holdningene vesentlig mer positive til andre teknologier, bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Her henger dessuten økende kunnskap og høyere utdanningsnivå sammen med mer positive forventninger. Dette er også hovedmønsteret for seks teknologier sett under ett – tross bioteknologi. Overvekten av positive forventninger er lavere i Norge enn i andre land, men likevel så høy at det ikke finnes dekning for å hevde at nordmenn er generelt teknologiskeptiske.

"Få er enig i at vitenskap er det beste grunnlag for politiske beslutninger."

Et hovedtrekk i bildet er det differensierte syn på moderne teknologi. Negative holdninger til bioteknologi og atomenergi står i kontrast til positive holdninger til IKT og solenergi. Vi vet dessuten fra før at holdninger kan variere sterkt mellom anvendelser av bioteknologi – sterk skepsis til genmodifisert mat, men forholdsvis positive holdninger til miljørettede og medisinske anvendelser.

Det sammensatte bildet gjenspeiles i folks vurderinger av fagområdenes samfunnsmessige betydning, og deres interesse for disse. Miljøfag og medisin oppfattes som de klart viktigste fagområdene, mens medisin er også det klart mest interessante fagområdet. Særlig kvinner er svært opptatt av medisin. Menn er mer interessert i teknologi enn i noe annet område. Grunnforskningspregede forskningsområder som naturvitenskap og humaniora blir av flertallet vurdert som vesentlig mindre viktige og interessante enn de mer anvendte områdene medisin, miljø og teknologi.

"Det finnes ikke dekning for å hevde at nordmenn er generelt teknologiskeptiske."

Selv om de fleste gjerne har overveiende positive forventninger til teknologi, så indikerer enkelte resultater også et visst innslag av mistenksomhet og vilje til å sette restriktive rammer. Føre-var-prinsippet får klar støtte. Få er enig i at vitenskap er det beste grunnlag for politiske beslutninger, i politikk er verdier og holdninger like viktig som vitenskap, mener de fleste. Og så mange som halvparten av de spurte støttet følgende ytterliggående syn: "de som har penger til det kan kjøpe forskning om nesten ethvert emne med den konklusjonen de selv ønsker". Vitenskap og teknologi er bra, synes budskapet å være, under forutsetning av at virksomheten er forankret i betryggende normative rammer og balanserte institusjonelle strukturer.

Mange politisk viktige sider ved forskningen kan altså bli tilslørt dersom den forskningspolitiske debatt blir ensidig fokusert på forskning, vitenskap og teknologi i sin alminnelighet.

 

— Egil Kallerud

 

Forfatteren er forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU)