Direktøren har ordet

Klinisk forskning må styrkes!

Geir Stene-Larsen (Foto: Tove Fossnes)

Norge kunne ha hevdet seg helt i verdenstoppen i klinisk forskning: Norske pasienter er kjent for å være pålitelige og samvittighetsfulle forsøkspersoner; Norge har gode helse- og personregistre, en offentlig helsetjeneste som dekker hele befolkningen og et høyt kvalifisert helsepersonell. Alt dette er gull verdt for den som skal lage en klinisk undersøkelse.

Men disse mulighetene utnytter vi ikke. Undersøkelser viser at Norge ligger langt etter både Sverige, Danmark, Finland og Island i ressursinnsats og forskningskvalitet. Hovedårsaken er at sykehusene til nå ikke har sett på forskning som en av sine kjerneoppgaver, derfor har de heller ikke lagt forholdene til rette for det.

Lov om spesialisthelsetjenester av 1998/99, slår fast at forskning skal være en av sykehusets fire hovedoppgaver (ved siden av pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og undervisning av pasienter og pårørende). Dette er et viktig signal til så vel politikere som sykehusledere.

Det siste året er det etablert samordningsutvalg i fire av de fem helseregionene. Disse utvalgene skal sørge for at lovens intensjon blir fulgt opp. I samordningsutvalgene sitter direktøren ved universitetssykehuset, dekanen ved det medisinske fakultetet, en representant fra fylket og undertegnede som representant fra Forskningsrådet.

Samarbeidsutvalgene er i ferd med å utvikle seg til verdifulle møteplasser. Slik situasjonen er i dag, er de imidlertid ikke i stand til å løse den oppgaven de skulle utføre. Pengene som skulle gått til forskning, er bundet opp til andre viktige formål. Skal sykehusene frigjøre midler til forskning, må de ta penger fra den kliniske virksomheten. Hvordan skal de klare det når hvert av dem mangler ca. hundre millioner kroner til pasientbehandlingen?

Sykehusene er stilt overfor et nærmest umulig valg. De er havnet i en situasjon der det blir galt uansett hva de gjør. Dette er alvorlig. Medisinen utvikler seg i et forrykende tempo. Mange av de nye avanserte tilbudene forutsetter at leger og annet helsepersonell er i stand til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som utvikles helt fremme i forskningsfronten. De må også kunne vurdere kritisk hvilke behandlingsformer og legemidler som er best og hvilke som er kostnadseffektive av alle nye tilbud som markedsføres. For å kunne gjøre dette trengs det solide forskningsmiljøer med gode internasjonale forskernettverk. Det er det skremmende lite av i dag.

For å kunne holde tritt med den internasjonale utviklingen, må forskning gjøres til en integrert del av det kliniske arbeidet. Både departement og sykehus må ta innover seg betydningen av dette. Mangelen på klinisk forskning er i ferd med å gjøre Norge til en medisinsk B-nasjon. Det kan vi ikke godta! Det haster med å styrke den kliniske forskningen. Forslaget til statsbudsjett for 2001 gir ikke på langt nær det løftet som trengs..

 

– Geir Stene-Larsen, direktør Medisin og helse