Et liv med matematikk

– Det eksakte. Jeg tror det må være det, svarer Arne B. Sletsjøe ved Universitetet i Oslo på spørsmålet om hva som fikk ham til å vie sitt liv til mystiske likninger. Sammen med kollegene ved Matematisk institutt har førsteamanuensen i anledning Matematikkåret 2000 lagt seg i selen for å bringe faget ut til folket.

Professorer, amanuenser og stipendiater ved Matematisk institutt har i selskap med andre matematikere i hovedstaden tatt mål av seg til å besøke hele 500 skoleklasser i løpet av noen måneder. Budskapet er enkelt: Matematikk er ikke kjedelig! Lærere som med blandet entusiasme forsøker å få inn i små og store elever litt kunnskap om x, y og pi er hjertens glade for å få besøk. Elevene får oppleve at leking med tall og figurer er både spennende og relevant.

Best på algebra

En god dag for Sletsjøe er en dag hvor han kan sette seg ned om morgenen og vite at han har masse tid til å jobbe med noe som er tilsynelatende komplett uforståelig og unyttig for de fleste av oss andre. Sletsjøe var allerede i barneårene opptatt av realfag, men interessen gikk etter hvert stadig sterkere i retning av mattefaget. – Her var det ingen brysom natur å forholde seg til. Kun et logisk oppbygd system, som hos meg virket stimulerende på kreativitet og intuisjon, forteller førsteamanuensen. Det var for øvrig han som forfattet søknaden som nå har sikret instituttet to millioner EU-kroner for å ta imot doktorgradsstudenter fra hele EU/EØS-området. Vel så artig var det kanskje likevel på denne måten å få EUs dokumentasjon – gjennom statusen som såkalt Marie Curie-senter – på at Matematisk institutt ved UiO er å regne med blant de bedre matematikkmiljøene i Europa.

– Helt i toppen i Europa er vi nok ikke. Men matematikk er et fag med mange felter, der vi ofte ser at de som er gode på et felt, gjerne samarbeider med andre som er gode på det samme feltet et annet sted. Det gjør det litt vanskelig å sammenlikne. Her hos oss har vi et bredt miljø som dekker vesentlige deler av matematikken, samtidig som vi har hatt evnen til å konsentrere oss om visse områder hvor vi har satset helt spesielt. Dette er områder som algebra/algebraisk geometri, operator algebra og algebraisk K-teori/geometrisk topologi. Alt sammen er algebra. Slik sett følger vi opp en lang tradisjon her ved UiO og viser omverdenen hvor vi spesielt har vår styrke, sier Sletsjøe.

Elitefag?

Professor i spesialpedagogikk Edvard Befring skapte mye leven da han i fjor hevdet at matematikk er et fag som produserer skoletapere, og foreslo å fjerne matematikk som eget fag i skolen. Det er faget noen ikke greier, og andre greier veldig bra. Sletsjøe strekker seg til å innrømme at matematikk er et fag hvor man gjerne lett får øye påtalentene. – Det er også et fag som tar godt vare på sine enere. Slik gode miljøer bør gjøre.

Noen mennesker har virkelig et stort talent for matematikk, og talentene oppdages altså gjerne tidlig. Flere har pekt på parallellene til kunst. Det er også tradisjoner i faget for å gå på jakt etter enerne, Abel-konkurransen i matematikk for ungdom er et godt eksempel. Den har brakt fram flere av dagens største norske matematikktalenter.

Utfordrer vi Sletsjøe til å peke ut noen svært dyktige hoder blant dagens norske matematikere, er han ikke redd for å nevne navn. – Miljøet rundt det vi kaller K-teori er veldig bra i Norge, og John Rognes er den som peker seg ut. Innenfor operatoralgebra er Ola Bratteli, sønn av vår tidligere statsminister, veldig god. Begge er professorer her ved instituttet. Det finnes også noen som har en helt spesiell evne til å fungere som katalysatorer i et miljø, som kan gjøre mennesker rundt seg dyktige og trekke fram disse. Professor Arnfinn Laudal er en slik matematiker.

Ikke alltid flinke

Men Sletsjøe vil også gjerne til livs myten om at matematikere alltid er så veldig flinke: – Det er ikke alltid sånn. Mange som i utgangspunktet ikke var spesielt dyktige i mattefaget på skolen, har senere vist seg å bli gode matematikere. Jeg er redd myten om matematikkgeniet kan sperre veien for disse. Matematikere er nemlig mangfoldige. Du har den typiske problemløseren som dukker opp i skolen. Men du har også den mer intuitive typen, teoribyggeren som ikke så lett kommer til syne som skoletalent. Faren er at den siste typen matematiker ikke blir oppdaget. Eller at han eller hun ikke selv oppdager matematikken, sier Sletsjøe og kommer med nok en innrømmelse: – Matematikken har kanskje vært litt for lukket for nye ting, for mye rettet mot eksamen og med for liten evne til å pirre unges nysgjerrighet. Når vi skal forsøke å modernisere matematikkundervisning, bør vi bli flinkere til å skape et fag som appellerer til flere.

 

– Bård Amundsen.

 

Matematikken har hatt stor betydning for utviklingen av ikke bare naturvitenskapene, men også teknologi, kommunikasjon og økonomi. Den rasjonelle tenkningen og filosofien er også blitt påvirket av matematikk. I dagens moderne samfunn hadde vi aldri klart oss uten vitenskapen om tall og figurer. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, slår fast at også mange av fremtidens utfordringer bare kan løses ved hjelp av matematikk. Det triste for matematikken og matematikerne er bare at så få er klar over det. UNESCO har erklært år 2000 som Verdens matematikkår. I Forskning vil vi bruke dette og neste nummer av bladet til å rette søkelyset mot vitenskapen matematikk og norsk forskning på området. Denne gangen har vi besøkt vårt største og mest tradisjonsrike mattemiljø, Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. I neste nummer bringer vi stoff om Norges helt spesielle historie innenfor matematikk og vi besøker flere mattemiljøer. Internett: http://wmy2000.math.jussieu.fr