Integrering ikke alltid best

Integrering av funksjonshemmede kan også gjøre at de blir mindre akseptert i samfunnet, mener forskere. Nå kjemper mange døve mot å bli integrert i majoritetssamfunnet og for å beholde sin identitet som døve.

FEILSLÅTT: Tor Inge Romøren er redd for at sterke ideologiske føringer kan gjøre de svakeste funksjonshemmede til ofre for en feilslått politikk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Spørsmålet om integrering av funksjonshemmede har vært altfor mye preget av ideologi, og har ikke hatt utgangspunkt i praktiske vurderinger, sier Tor Inge Romøren. Han er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og har vært redaktør for boken "Usynlighetskappen" som ble utgitt i september. – De funksjonshemmedes interesseorganisasjoner har fremmet integrering som den eneste riktige vei å gå. En kan risikere at sterke ideologiske føringer på den måten gjør de svakeste til ofre for en firkantet politikk, mener han.

– Ta bort "Downsen"

Inger Marii Tronvoll, forsker ved Program for sosialt arbeid, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mener ønsket om å gjøre funksjonshemmede "usynlige" kan føre til at funksjonshemmede blir mindre akseptert. I et av kapitlene i boken skriver hun at det kan være problematisk at funksjonshemmede blir så lite synlige, fordi det "privatiserer" funksjonshemningen. "Det er et paradoks at ønsket om og innsatsen for å gjøre funksjonshemningen usynlig, og sette fokus på andre sider ved personene, innebærer en bekreftelse av at funksjonshemningen verdsettes negativt. Det kan medføre at funksjonshemningen blir mindre og ikke mer akseptert," skriver Tronvoll. Hun forteller blant annet om gutten med Downs syndrom som kommer hjem til foreldrene og sier at han vil til legen og få tatt "denne Downsen" bort, og at han i alle fall ikke vil ha en kjæreste med Downs. Det blir vanskelig for gutten og andre barn med funksjonshemninger å akseptere seg selv når det er så viktig å usynliggjøre funksjonshemningen utenfor familien. Privatisering av funksjonshemninger gjennom usynliggjøring kan også medføre risiko for å underminere rettigheter og svekke kampen for inkludering, mener hun.

Problemer i puberteten

Tronvolls undersøkelse viser at det å skjule funksjonshemninger er en strategi barn benytter seg av for å bli integrert i skolemiljøet. – Små barn har stor toleranse for forskjellighet og avvik. Dessverre forsvinner denne toleransen fra 9–10-årsalderen. I puberteten får mange funksjonshemmede problemer i normalskolen. For mange ville det være en bedre løsning å gå i egne klasser i normalskolen eller i spesialskoler. I tillegg kan det være vanskelig å finne normalskoler som har god nok kompetanse til å jobbe med funksjonshemmede barn. I verste fall kan de få mindre hjelp enn de trenger, mener Tor Inge Romøren.

Døve vil ikke integreres

Stikk i strid med den generelle samfunnstrenden, der integrering har stått i sentrum, har de døve kjempet for å beholde sin identitet som døve. De har lykkes i å nå fram med sine argumenter om at egne skoler er den beste måten å sikre døve en god utdanning på. Døveskolene fungerer i dag, som før, som internatskoler med en sterk identitetsskapende betydning. Mange døve vil også kaste av seg stempelet som funksjonshemmet. De vil heller definere seg selv som en språklig og kulturell minoritet.

Mens de døve har tatt avstand fra integreringstanken, har utviklingen gått i motsatt retning blant unge synshemmede. Generasjonen av synshemmede som er født på 30-tallet, fikk sin skolegang, yrkesutdanning og møtte sine venner og kjærester i blindekollektivet. Generasjonen født på 1970-tallet har til sammenlikning en mye svakere tilknytning til andre synshemmede. Blindeskolene er borte. Synshemmede er i stedet integrert i vanlige skoler.

Romøren mener at de døves kamp mot integrering er like ideologisk som de andre funksjonshemmedes kamp for integrering. – Foreldre kan føle seg presset til å gjøre det organisasjonene forventer at de skal gjøre. Derfor er det viktig å få fram at de funksjonshemmede har forskjellige alternativer å velge mellom, og at ideologiske forestillinger ikke bør bestemme hva som skal tilbys den enkelte, mener han.

 

– Siw Ellen Jakobsen

 

Boken "Usynlighetskappen" handler om levekår for funksjonshemmede og er et resultat av forskning under programmet "Velferd og samfunn" (1994–99) i Forskningsrådet. Boken omhandler en rekke forhold rundt det å være funksjonshemmet og er utgitt på Akribe forlag. ISBN 82-7950-035-9