Gi barna fiskelykke!

I en tid da havbruks- og fiskerinæringen er i sterk vekst og har et enormt kompetansebehov, har barn og unge langs kysten mange fordommer mot å jobbe med fisk. Hvordan kan næringslivet og utdanningssektoren sammen løse disse rekrutteringsproblemene?

Dette var ett av temaene som ble belyst da Høgskolen i Nesna arrangerte Forskningsdagene i september. For tredje år på rad hadde denne lille høyskolen, på et beskjedent sted med under 2000 innbyggere i Nordland, et stort og variert program under Forskningsdagene.

I verdenstoppen på oppdrett

"I fiskerinæringen er det mye slit og strev for lite penger. Få deg heller et skikkelig arbeid!" er rådet mange skoleflinke barn og unge – ikke minst i Nord-Norge – får av foreldre og andre voksne.

I generasjoner har sjarkfiske vært den dominerende leveveien på Helgelandskysten. Fiskerne og deres familier har ofte levd under karrige kår, det har vært mye slit og lite inntekt. Men tiden da man kranglet om fiskepriser og støtteordninger er forbi. I dag har fiskelykken kommet til Helgeland. Kommunene langs kysten midt i Nordland befinner seg i verdenstoppen på oppdrett, det gjelder både laks og nye fiskearter. To tredeler av all oppdrettsnæring i Nord-Norge er konsentrert her. Hele ti prosent av Norges lakseeksport kommer fra et par små helgelandskommuner. – Det er masse spennende utfordringer å ta fatt på og gode penger å tjene i oppdrettsnæringen, og vi har et skrikende behov for kompetanse, sier en av pionerene innen fiskeoppdrett iNord-Norge, daglig leder av "Lovundfisk", Hans-Petter Meland.

Partnerskapsavtale

Gründeren, som selv har lærerutdanning fra Høgskolen i Nesna, mener at skolen nå må ta utfordringen og fortelle lærerstudentene hvilke muligheter denne næringen gir. – Dere må ut i felten og se hva man trenger avforskning i distriktet, i stedet foråsitte her og studere sære problemstillinger, sier han, med klar adressetil rektor og de andre høyskoleansatte. Meland mener at sentrale myndigheter bør bevilge penger til nye lærer- og forskerstillinger ved den eneste FoU-bedriften på Helgeland som kan fylle kompetansebehovet til den klart viktigste delen av detlokale næringslivet. – På den måten blir høyskolen et samlende miljø som kan stimulere det største oppdrettsmiljøet i Nord-Norge, sier han.

Rektor ved Høgskolen i Nesna, Arna Meisfjord, mener det er mange muligheter for samarbeidsrelasjoner mellom næringen og høyskolen. – Kompetansebehovet i næringen er bredt, fra det rent naturfaglige til det administrative. Et partnerskap mellom næringen og høyskolen vil være en glimrende metode for å utvikle samarbeidsrelasjoner, sier hun.

Kor e’ hammaren, Edvard?

Meisfjord mener at Høgskolen i Nesna, som har utdannet lærere i 82 år, har en utfordring i å fortelle studentene at det er en fremtid i fiskerinæringen. Slik kan lærerne bringe kunnskapen videre til barna i barnehage og skole. Hun mener også at det må skje noe med måten kunnskap om Norges nest største eksportnæring formidles i skolen. – Skolens lærebøker må ta mye av skylden for at de unge har fått et såpass negativt bilde av fiskerinæringen, sier hun. Meisfjord forteller at studenter ved Høgskolen i Nesna har studert omtalen av fiskerinæringen som gis i lærebøker beregnet på ungdomstrinnet. Gjennomgangen viser at kvaliteten på fiskeristoffet som presenteres, er høyst varierende, delvis foreldet og tidvis også preget av negative holdninger. I flere av bøkene er utviklingen i fiskerinæringen fra annen verdenskrig og fram til i dag oppsummert på 10–12 linjer. Med mollstemte linjer fra visen "Kor e’ hammaren, Edvard" og et fotografi av et fraflyttet fiskevær innleder en av samfunnsfagbøkene til Gyldendal omtalen av Norges kanskje viktigste fremtidsnæring.

Omstilling

Da presten Ivar Hjellvik kom til Nesna en kald januardag i 1918, hadde stedet noen få hus og en kirke. Før høsten kom, hadde han etablert den første høyere utdanningsinstitusjonen i Nordland fylke. Siden den gang har høyskolen sikret regionen en stabil strøm av lærerkrefter. Men i likhet med alle andre lærerutdanningsinstitusjoner i Norge i dag, sliter Nesna med studentrekrutteringen. De siste årene har det vært vanskelig å fylle måltallet på 937 studenter. Men målet er nådd blant annet ved desentraliserte studier. Nå ønsker skolen å satse mer på fag som er relevante for fiskeri- og havbruksnæringen. – Vi vil ta på alvor at vi befinner oss midt i Norges største oppdrettsregion, sier rektor Meisfjord.

 

– Siw Ellen Jakobsen