Kald soloppgang erstatter kjemikalier

Forskere ved Norges landbrukshøgskole har funnet at kalde dager og varme netter gir plantene ønsket fasong. Dette har redusert bruken av forurensende kjemikalier i gartneriene med opptil 90 prosent.

PRIS: Professor Roar Moe fikk tildelt programmet Planter og jords pris for fremragende forskning. (Foto: Mette Irene Dahl)

Tidligere ble mye vekstregulerende kjemikalier benyttet i gartnernæringen for å regulere plantehøyden. Da flere restriksjoner ble innført, begynte professor Roar Moe ved Institutt for plantefag ved Landbrukshøgskolen på Ås å jobbe med andre alternativer.
– Det var faktisk energikrisen i 1973 som førte til at vi begynte å studere hvordan døgnlige temperaturvariasjoner virker inn på planter. Gartneriene måtte finne måter å spare energi på, og vi forsøkte med å sette ned temperaturen på nattetid, forteller Moe.

Det forskerne imidlertid fant, var at lav nattetemperatur og høy dagtemperatur gir høye planter. – Kundene ønsker lave, kompakte planter som er lettere å frakte med lastebil. Lave planter tar mindre plass, og høye planter blir lettere ødelagt, forteller Moe. Forskerne fant siden ut at lave dagtemperaturer og høye nattetemperaturer gir motsatt effekt, nemlig lave, kompakte planter. En annen måte å redusere strekningsveksten på, er å senke temperaturen i veksthuset i to timer med 7–8 grader i slutten av nattperioden.

– Vi var den første forskergruppen i verden som publiserte internasjonalt at vekst i betlehemsstjerne reguleres av døgnlige temperaturvariasjoner, forteller Moe. – I samarbeid med Universitetet i Tromsø, viste vi at termoperiodisk strekningsvekst kontrolleres av hormonet gibbellin.

(Foto: Eva Brænd)

Filtrering av lys

– Vi vet nå at grunnleggende forskning, både plantefysiologisk og teknisk, gir oss kunnskaper som fører til at bruk av vekstregulerende plantevernmidler kan fjernes eller reduseres sterkt, sier Moe. – En annen metode for å produsere lave, kompakte planter er å manipulere lyskvaliteten, for eksempel ved å endre forholdet mellom rødt og mørkerødt lys ved hjelp av filter. En solnedgang gir mye mørkerødt lys, og planter som utsettes for det, blir lange og stenglete. Noen planteslag, som agurk og petunia, er svært følsomme for slike endringer og viser opptil 50 prosents vekstreduksjon.

Fjerde største varegruppe i landbruket

Norge har det nest høyeste forbruket av blomster og planter i verden. Det er bare Sveits som bruker mer penger per innbygger på blomster enn Ola og Kari. Norsk produksjon dekker i dag nesten hele den årlige etterspørselen av 80 millioner potteplanter og utplantingsplanter og omtrent 50 prosent av 100 millioner snittblomster. – Blomsterproduksjon er vår fjerde største varegruppe i landbruket. Den årlige verdiskapingen i gartneriene er på omtrent en milliard kroner. Utfordringen består i å gjøre denne næringen enda mer robust. Gartnernæringen er nemlig den mest konkurranseutsatte delen av landbruket, sier Moe. – Det eksisterer ingen støtteordninger og små, urasjonelle gartnerier faller ut. En viktig faktor i næringsutviklingen av for eksempel helårsproduksjon av blomster, er etableringen av et godt samarbeid mellom forskere, veiledere og næringsutøverne. Nye forskningsresultater har ført til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og en mer miljøvennlig veksthusproduksjon.

 

– Mette Irene Dahl

 

Planter og jord Programmet Planter og jord var i perioden 1995 til 1999 Forskningsrådets viktigste satsing innen planteproduksjon. Professor Roar Moe ved Norges landbrukshøgskole ble tildelt programmets pris for fremragende forskning på avslutningsseminaret i våres. Forskningen på området planter og jord inngår nå som ett av tre programområder i programmet Jord, planter og husdyr som startet i 2000. Internett: http://program.forskningsradet.no/jordbruk/