Redaksjonelt:

Et godt råd

(Foto: Eva Brænd)

Forskningsrådet har en «hustavle» – et hefte som beskriver visjon, kultur, arbeidsformer og idealer i organisasjonen. Den heter «Et godt Råd». Nå er Rådet lagt under lupen, og den livlige debatten som pågår om funksjon og organisering, er både nærsynt og vidsynt.

Regjeringen har nylig besluttet å videreføre reformen med ett, samlet råd – slik det anbefales i den internasjonale evalueringen av Forskningsrådet, og slik også Rådet selv anbefaler. Samtidig arbeider regjeringen med sikte på store endringer i dagens rådssystem, og vil sannsynligvis legge fram et forslag i stortingsproposisjon nr. 1 (statsbudsjettet) til høsten. I mellomtiden arbeides det i Forskningsrådet med forbedringstiltak, og arbeidet med å utrede en formålstjenlig omorganisering blir nå satt i gang ( se Evalueringen av Forskningsrådet – quo vadis? ). Det skjer under overskriften «Et bedre råd».

Forskningsrådet er også i ferd med å sluttføre en ny, overordnet strategi (se Vilje til forskning ). Arbeidet med strategien har gjennom 2001 foregått parallelt med evalueringsprosessen. Sluttfasen av strategiarbeidet foregår samtidig med at oppfølgingen av evalueringsrapporten er i sin begynnelse, noe som naturligvis vil gjenspeiles i strategien når den foreligger.

Men det er ambisjoner for norsk forskning som er strategiens hovedanliggende – heller enn Forskningsrådet som organisasjon. Et av de overordnede målene er «Forskning av høy kvalitet». Å bidra til høyest mulig kvalitet i forskningen vil alltid være en viktig oppgave for et forskningsråd. Ordningen med Sentre for fremragende forskning (Se ) skal bli ett av flere viktige redskaper for å nå målet. Men vi trenger også et godt råd.

– Mona Gravningen Rygh