Nå får Norge elitesentre for forskning

KJENNETEGN: Sentre for fremragende forskning (SFF) har fått sin egen logo.

Omtrent samtidig med at denne utgaven av Forskning kommer ut, blir det kunngjort hvilke søkere som har fått bevilgning og status som Senter for fremragende forskning (SFF). Det har vært en nervepirrende ventetid for de 40 aktuelle kandidatene, som allerede hadde vært igjennom en prekvalifisering.

Kari Kveseth (Foto: Mona G. Rygh)

– Det har vært en spennende og inspirerende prosess å komme fram til hvilke søkere som skulle få SFF-status. Men vi legger ikke skjul på at det har vært arbeidskrevende og vanskelig. Alle søkerne var i utgangspunktet svært kompetente og «verdige» kandidater, men vi hadde bare midler til rundt ti sentre i denne omgangen. Mange av dem som ikke ble utvalgt nå, kan bli det i neste runde, mener strategidirektør Kari Kveseth i Forskningsrådet. Hun legger til at flere av søknadene er knyttet til fagmiljøer av svært høy kvalitet som det er viktig at institusjonene viderefører i sine egne strategier – bl.a. gjennom søknader til Forskningsrådets vanlige virkemidler.

– På sikt vil det bli lyst ut midler til flere Sentre for fremragende forskning. Intensjonen er å komme opp i rundt 30 sentre. I 2005 skal de sentrene som nå er plukket ut, evalueres. Dernest skal det avgjøres hvilke sentre som får fornyet kontrakt etter den første femårsperioden, samtidig som det gjennomføres en ny utlysingsrunde der nye sentre plukkes ut, forteller hun.

Etter den første utlysingen av SFF-ordningen i februar 2001, kom det inn 129 søknader (se Forskning nr. 4/01). – Det var gledelig mange søknader av høy kvalitet, og konkurransen ble virkelig hard allerede i prekvalifiseringen, forteller Kveseth. Hun legger til at det høye kvalitetsnivået var gjennomgående for alle fagområdene i søknadsmassen. – Pessimistiske spådommer om at vi ikke har et tilstrekkelig antall gode miljøer til å opprette 30 SFF, er grundig gjort til skamme.

Andre runde

Etter en omfattende vurderingsprosess ble 40 av de 129 søkere invitert til å gå videre til den endelige søknadsrunden, som hadde frist 11. januar 2002. Utvelgelsen av de første sentrene som skal startes opp, skal etter planen offentliggjøres 12. juni 2002.

– Ordningen med Sentre for fremragende forskning skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. Målet er å heve kvaliteten på norsk forskning. Derfor har selvsagt kvalitet vært utvelgelseskriterium nummer én. I tillegg har det vært kriterier knyttet til samfunns- og næringsnytte: I denne omgangen særlig rettet mot de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen (marin forskning, IKT, medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet miljø/energi).

Men det har også vært romslig åpning for langsiktig, grunnleggende forskning innen andre felter, og for forskning uten umiddelbar samfunnsrelevans, understreker Kveseth.

Nyttig prosess

Viggo Mohr (Foto: Mona G. Rygh)

I likhet med prekvalifiseringsrunden, er den vitenskapelige kvaliteten hos søkerne i den endelige søknadsrunden evaluert av minst fire internasjonale fageksperter uavhengig av hverandre. På bakgrunn av deres innstillinger og egne vurderinger har en internasjonalt sammensatt vitenskapelig komité prioritert søknadene etter vitenskapelig kvalitet. I tillegg har områdestyrene i Forskningsrådet avgitt uttalelser ut fra en vurdering av samfunns- eller næringsmessig nytteverdi. Ut fra dette har Hovedstyrets SFF-utvalg fattet vedtak om hvilke sentre som skal gis status og bevilgning som Sentre for fremragende forskning.

– Det har vært stilt mange og sterke krav til søknadene, sier spesialrådgiver Viggo Mohr i Forskningrådet. Han kan fortelle at SFF-prosessen og søknadsarbeidet i seg selv har gitt positive ring- virkninger. – I vår kontakt med forskningsmiljøene har vi sett flere eksempler på at nye samarbeidskonstellasjoner og nye, kvalitetsfremmende tiltak er kommet i stand som en direkte følge av SFF-prosessen. Prosessen har dessuten gitt en verdifull og særdeles gledelig synliggjøring av at vi faktisk har mange forskningsmiljøer som holder høy standard målt internasjonalt. Med de magre kårene store deler av norsk forskning har lidd under i flere år, tror jeg dette er kommet som en overraskelse på mange. Det har også vært inspirerende å oppleve så stor interesse og bredt engasjement for ordningen, sier Mohr entusiastisk.

Særskilte krav

Forskningsrådet utarbeidet konkrete krav og strenge retningslinjer både for søknaden om prekvalifisering til SFF og for den endelige søknaden. De innebar blant annet å trekke opp visjonen for senteret, sammen med forskningsplan, bemanning og forskerutdanning. Søknaden skulle i særlig grad belyse vitenskapelige bidrag og samfunns- eller næringsmessig nytteverdi. Videre skulle det redegjøres for finansiering:

– Vi har understreket betydningen av at vertsinstitusjonen går inn med en forpliktende egenandel. Det må også være en rimelig balanse mellom de ressursene institusjonen selv setter inn og den bevilgningen Forskningsrådet forutsettes å bidra med, forteller Mohr. Han legger til at også hovedtrekkene i organiseringen av senteret, inkludert ledelse og styringsform, skulle angis. – Det er et viktig utgangspunkt for SFF-ordningen at sentrene får en meget sterk ledelse og arbeider etter en samlet forskningsplan.

– Mona Gravningen Rygh

Sentre for fremragende forskning Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) innebærer at særlig gode forskergrupper under felles ledelse og forskningsplan får langsiktig finansiering for å drive grunnleggende forskning i internasjonal toppklasse. Sentrene får en årlig bevilgning på gjennomsnittlig 10–20 millioner kroner i opptil ti år. Dette skal finansieres av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, og vertsinstitusjonene skal bidra med en betydelig egenandel. I tillegg kan sentrene motta annen finansiering. SFF-ordningen bygger på signalene i Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 (1998–99) og Stortingets behandling av meldingen. Forskningsrådet fikk i oppdrag å utrede en norsk SFF-ordning. Utredningen fra juni 2000 kan leses på nett: www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjoner/ sentre_for_fremragende_forskning/index.html Les også om forutsetningene som ligger til grunn i utlysingen av ordningen: www.forskningsradet.no/fag/andre/sff/ utlysning.html Spørsmål om SFF-ordningen kan rettes til spesialrådgiver Viggo Mohr, Forskningsrådet (e-post: vm@forskningsradet.no , telefon 22 03 71 20).

Nordiske Sentre for fremragende forskning Nordisk forskningspolitisk råd har også iverksatt en satsing på Sentre for fremragende forskning («spetsforskningsenheter»). NOS-N (Nordisk samarbeidsnemnd for naturvitenskap) står bak forslaget, og har fått i oppdrag å gjennomføre prøveordningen. Sekretariatet er lagt til Finlands Akademi, som ved fristen i mai 2002 hadde mottatt 18 søknader. Av dem skal maksimum ti velges ut til en videre kvalifisering som skal ende i 3–4 enheter etter en beslutning som fattes i oktober 2002. En av forutsetningene er at søkerne skal bestå av eksisterende grupper eller enheter i minst tre nordiske land med en felles, velfungerende ledelse. Søkerne må kunne tilby utstyr og infrastruktur også for andre nordiske forskere. Formålet med programmet er å høyne det vitenskapelige nivået på nordisk forskning, og gjøre den mer synlig internasjonalt. Programmet retter seg mot grunnforskning på økosystemprosesser med vekt på klimaendringer og atmosfæriske og oseaniske prosesser. Ordningen gjelder for årene 2002–07, og årlig finansiering er anslått til minst 1,35 millioner euro. Det er i hovedsak de nasjonale forskningsrådene som finansierer programmet, som også har fått bidrag fra Nordisk Ministerråd gjennom Nordisk forskningspolitisk råd og Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA). Vår egen SFF-ordning og den nordiske ordningen er uavhengige mekanismer. Hvis noen av de norske SFF-ene også skårer på den nordiske listen, betyr det at de kan få en liten ekstrafinansiering. Ytterligere opplysninger: Vetenskapssekreterare Janica Ylikarjula, Finlands Akademi, tlf. +358 9 7748 8297, e-post janica.ylikarjula@aka .fi. Internett: http://www.aka.fi