Vilje til forskning

Forskningsrådet vil være med på å få til et betydelig løft i norsk forskning. Nå setter Rådet i gang en større ekstern prosess, før en ny strategi vedtas. Den skal vise hva Forskningsrådet har tenkt å gjøre i tiden som kommer.

(Ill. Jon Solberg)

Forskningsrådets nye overordnede strategi Vilje til forskning er rettet mot endringer, og tar ikke for seg den løpende virksomheten. Strategien skal være svaret på de utfordringene Forsknings-Norge står overfor og de ambisjonene Rådet har for norsk forskning.

Underveis i strategiarbeidet ble Forskningsrådet evaluert. (Se Evalueringen av Forskningsrådet - quo vadis?) Evalueringen har gitt inspirasjon til mange forbedringer, og en del av oppfølgingstiltakene vil gjenfinnes i strategien.

– Regjeringen går inn for å følge evalueringens anbefaling om å fortsette med et samlet forskningsråd. Strategien, som gjelder for årene 2002–06, er utarbeidet med dette som forutsetning. Den er robust i forhold til regjeringens prioriteringer så langt, forteller strategidirektør Kari Kveseth.

– Etter Hovedstyrets behandling i juni, er planen å diskutere den med sentrale samarbeidspartnere for så å få et endelig vedtak i løpet av høsten, sier hun: – De målene vi har satt for norsk forskning, kan bare realiseres gjennom samspill med de andre aktørene. Veivalgene i strategien skal derfor drøftes i en serie diskusjonsmøter med universitets- og høyskolesektor, institutter, næringslivsorganisasjoner og departementer. Samtidig vil utkastet bli lagt ut på vårt nettsted, sier Kveseth.

Kartleggingen av utfordringene

Politikerne har lovet mer penger til forskning. Deler av forskningssystemet er i omstilling. Næringslivet satser lite på forskning. Kvaliteten i forskningen må styrkes og rammevilkårene må bedres. Med dette bakteppet startet Forskningsrådets arbeid med ny strategi.

Som forskningspolitisk rådgiver er det en viktig oppgave for Rådet å bidra til å definere samfunnets behov for vitenskapelig kompetanse, disiplinutvikling og forskningsbasert innovasjon. Samtidig har Rådet en utførende oppgave ved at det forvalter forskningsmidler. De to oppgavene er gjensidig berikende og henger nært sammen i strategien, sammen med Forskningsrådets rolle som møteplass og nettverksbygger.

– Vi har ikke sittet for oss selv på kammerset og definert samfunnsmessige utfordringer og kommende forskningsmessige behov, understreker Kveseth. – En rekke dokumenter ligger til grunn, blant dem Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 39 (1998–99) – Forskning ved et tidsskille ).

Strategiprosess

I den innledende fasen av strategiarbeidet ble det identifisert sentrale samfunnstrender som kommer til å utfordre det norske forskningssystemet fremover. Det skjedde i samarbeid med en ekstern ressursgruppe. Forutsigbarheten ser ut til å avta på de fleste samfunnsområder, og det vil oppstå helt nye kunnskaps- og kompetansebehov. Disse og andre perspektiver er oppsummert i ressursgruppens rapport «Samfunnsutviklingen i et 10 års perspektiv – identifisering av kunnskaps- og kompetansebehov» (se faktaboks).

Den interne arbeidsgruppen utarbeidet deretter en rapport bestående av en serie diskusjonsnotater. De to rapportene dannet grunnlag for utarbeidelse av et debattopplegg. Det ble fulgt av en vellykket strategidebatt i områdestyrene våren 2001. – Områdestyrenes bidrag til å komme fram til målområder og veivalg har vært svært viktig, sier Kveseth.

– I neste runde diskuterte Hovedstyret strategiarbeidet på et seminar der også områdestyrelederne deltok. Styringssignalene fra dette seminaret dannet grunnlag for utarbeiding av første versjon av strategien, opplyser hun, og legger til at informasjon om strategiarbeidet – prosess, planer og rapporter – fortløpende legges ut på Internett.

Viktig periode

Første versjon av strategien ble drøftet i områdestyrene, før Hovedstyret hadde et strategiseminar i oktober 2001. På grunnlag av styringssignaler fra seminaret, ble andre versjon av strategien utarbeidet og drøftet i Hovedstyret i desember 2001 og i januar 2002.

Utover våren 2002 er Forskningsrådets oppfølging av evalueringen blitt samordnet med strategiarbeidet, og tredje versjon av strategien er diskutert i områdestyrene og Hovedstyret.

Samtidig har Forskningsrådet denne våren arrangert en seminarserie for å skape debatt om sentrale forskningspolitiske spørsmål.

Seminarene er åpne for alle. Tiltaket er motivert av at vi er inne i en særlig viktig periode med oppfølging av evalueringen av Forskningsrådet, utarbeiding av ny strategi, tiltakende internasjonalisering av forskningen og mulige oppbrudd i norsk forskningspolitikk.

– Mona Gravningen Rygh

Forskningsrådets strategi I Forskningsrådets nye overordnede strategi Vilje til forskning – Forskningsrådets strategi 2002–06 er det utpekt fem mål:   Mål I: Forskning av høy kvalitet   Mål II: Et godt forskningssystem   Mål III: Økt forskningsbasert verdiskaping og fornyelse   Mål IV: En fremtidsrettet forskningspolitikk   Mål V: Et offensivt Forskningsråd For hvert mål er utfordringene definert, og en kort strategitekst beskriver hvordan Forskningsrådet vil møte disse utfordringene. Denne beskrivelsen munner ut i konkrete tiltak som Rådet vil gjennomføre. Tiltakene skal bidra til å nå egne resultatmål med definerte indikatorer som skal vise graden av måloppnåelse. I tillegg til de fem målene vil Forskningsrådet arbeide for et langstidsbudsjett for forskning, og strategien inneholder et eget kapittel om dette. Den overordnede strategien skal suppleres med delstrategier og policynotater. Blant annet skal det utarbeides egne policynotater om grunnforskning og om næringsrettet forskning/innovasjon. Strategien skal etter planen vedtas i løpet av høsten 2002.

Strategi på Internett Du kan holde deg orientert om Forskningsrådets arbeid med ny, overordnet strategi på hjemmesiden til Området for strategi: http://www.forskningsradet.no/omnfr/strategi/ Klikk på «Forskning for framtiden». Her finnes bl.a. en beskrivelse av debattopplegget som dannet utgangspunkt for arbeidet med Vilje til forskning og rapporten «Samfunnsutviklingen i et 10 års perspektiv – identifisering av kunnskaps- og kompetansebehov». Andre adresser: Forskningsrådets nåværende strategi: www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjoner/ forsk_for_framtiden/ Forskningsmeldingen: http://odin.dep.no/ufd/ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling: http://www.stortinget.no/inns/inns-199900-110.html