Evalueringen av Forskningsrådet – quo vadis?

– Åtte år etter den store reformen i 1993 ble Forskningsrådet i fjor evaluert. Evalueringen har utløst en viktig gjennomgang av forskningens organisering og styring, og vil få stor betydning for Forskningsrådet og Forsknings-Norge. FORSKNINGENS HUS: – Evalueringen er en viktig kilde til ideer for videre utvikling av Forskningsrådet. Samtidig er det viktig å innse at dette bare er en del av virkeligheten, og ikke det eneste forslaget til diagnose og medisin, sier styreleder Frøydis Langmark. (Foto: Jon Solberg)

Slik innledet styreleder Frøydis Langmark Årsmiddagen, Forskningsrådets årvisse arrangement, som ble avholdt i april. Evalueringen var hovedtema, og styrelederen gav et bakteppe i form av de utfordringene Forskningsrådet arbeider ut fra:

– Det kreves et kvalitetsløft i norsk forskning. Norge trenger et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Men det aller viktigste er at både det offentlige og næringslivet setter inn risikovillig kapital og viser utholdenhet, sa Langmark blant annet. – Behovet for en samordnet forskningspolitikk springer en umiddelbart i øynene, la hun til.

– Evalueringen gir oss et rikholdig materiale (se Forskning nr. 1/02) og er en viktig kilde til ideer for videre utvikling av Forskningsrådet. Samtidig er det viktig å innse at dette bare er en del av virkeligheten, og ikke det eneste forslaget til diagnose og medisin. Forskningsrådet selv, forskningsmiljøene og innovasjonsmiljøene har også et vell av tanker og forslag som vil bli hørt i de kommende prosessene, presiserte Langmark.

Samle, ikke splitte

Christian Hambro (Foto: Eva Brænd)

Administrerende direktør Christian Hambro fulgte opp med å si at det ville være skuffende om et så omfattende evalueringsarbeid ikke identifiserte konkrete forbedringsmuligheter og frembrakte atskillig stoff til ettertanke. – Å møte de utfordringene vi står overfor i norsk forskning, er en uvanlig sammensatt oppgave der mange aktører må samarbeide. Det er nødvendig med samspill på tvers av fag og disipliner, på tvers av institusjons- og bedriftsgrenser og på tvers av departementsgrenser.

Jeg kan for min del ikke skjønne hvordan en oppdeling av Forskningsrådet i to eller flere råd vil bidra positivt til å møte de utfordringene vi står overfor, sa han. – Når jeg mener at vi bør opprettholde et samlet forskningsråd, er ikke det ensbetydende med at vi bør gå videre med det samme forskningsrådet. Evalueringen påpeker at det er et godt stykke igjen til visjonene om et helhetlig Forskningsråd er realisert.

Åpenhet

– Vi har trodd at det omfattende styresystemet ville fange opp eksterne synspunkter på en tilstrekkelig måte og gi oss nødvendig legitimitet. Men evalueringen tyder på at vi blir oppfattet som en innadvendt og til dels lukket organisasjon. Derfor skal vi satse mer på å trekke eksterne samarbeidspartnere tidligere inn i policyskapende prosesser og engasjere dem mer i idéskapingsfasen.

I tillegg vil vi sette i gang fremtidsanalyser sammen med eksterne samarbeidspartnere – prosesser der ressurspersoner fra forskjellige samfunnsområder kommer sammen for å identifisere fremtidige muligheter og utfordringer av forskningsmessig betydning. Verdien av slike prosesser ligger både i det nye som kommer fram, og – ikke minst – i utvikling av en felles oppfatning av hvilke fremtidsscenarier vi skal forholde oss til.

Tydelighet

– Diskusjonene i kjølvannet av evalueringen viser at mange forskere og folk i næringslivets organisasjoner ikke er helt bekvemme med Forskningsrådet. Slik vi er organisert, er ansvaret for grunnforskning, anvendt forskning og næringslivsforskning fordelt på flere områder. Jeg har derfor forståelse for at det kan være vanskelig for omverdenen å se sammenhengen i det vi gjør, og at Forskningsrådet slik sett kan få en uklar profil, sa Hambro.

– Vår ambisjon er at vi gjennom vår nye strategi Vilje til forskning (Se ) skal bli tydeligere. Strategien vil bl.a. bli supplert med egne policydokumenter for grunnforskning og næringsrettet forskning/innovasjon.

Organisering

– For egen del er jeg overbevist om at den indre organiseringen av Forskningsrådet bør forandres for å bli enklere, fremme helhet og sikre at våre brukere føler seg hjemme, sa han og skisserte to eksempler på nye måter å tenke på:

1. en videreføring av dagens modell, men der antall fagområder reduseres fra seks til tre, kombinert med et antall store, tverrgående programmer
2. en tredeling av organisasjonen, med innovasjon i én enhet, grunnforskning i en annen og forskningsinfrastruktur i en tredje, kombinert med store, tverrgående programmer.

I evalueringen er det antydet at Forskningsrådet i fremtiden bør organisere en del av virksomheten innenfor virkelig store programmer, for å styrke koblingen mellom grunnforskning og anvendt forskning, og for å styrke tverrfaglighet og forskning på tvers av sektorene. Forskningsrådet holder nå på med en vurdering av forslaget og hvordan det kan iverks ettes.

– Vi vil gå grundig inn i de organisatoriske spørsmålene så snart regjeringen har konkludert når det gjelder oppfølgingen av evaluering- en, og i den forbindelse holde nær kontakt med de viktigste interessentene slik at vi får med oss synspunkter utenfra tidlig i prosessen, understreket Hambro.

Rammebetingelser

– I evalueringen blir det fremhevet at rammebetingelsene har vært og er det største hinderet for å få Forskningsrådet til å fungere bedre. For å få til mer koordinering på departementsnivå, og for å unngå at forskning blir salderingspost i departementenes generelle budsjetter, mener vi det ville være hensiktsmessig med etablering av et eget forskningsbudsjett som fremmes på vegne av samtlige departementer, uten at sektorprinsippet dermed blir opphevet.

– I tillegg er det vesentlig at Forskningsrådet får disponere avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Disse midlene gjør det mulig å igangsette forskning på tvers av departementsgrensene som ellers er svært tungt å få til, og gir muligheter for virkelig langsiktige satsinger som departementer kan finne det vanskelig å prioritere innenfor sine trange budsjetter, sa Hambro og konkluderte slik:

– Forskningsrådet som organisasjon kan forbedre seg uten at rammebetingelsene blir vesentlig endret. Men skal vi få gjort noe med helheten i forskningspolitikken og få gitt forskningen et løft, krever det både budsjettvekst og høyere grad av budsjettmessig koordinering på departementsnivå.

– Mona Gravningen Rygh

Forskningsrådets årsmiddag Sentrale politikere, embetsfolk og toppledere i norsk forskning møttes til Forskningsrådets tradisjonelle årsmiddag i april. Hovedstyrets leder Frøydis Langmark holdt et innlegg om stoda i Forsknings-Norge, Forskningsrådet i året som gikk, og situasjonen etter evalueringen av Rådet. Hun ble fulgt opp av administrerende direktør Christian Hambro, som gikk nærmere inn på evalueringen og de tiltakene som er/vil bli iverksatt som følge av den. Fra regjeringen møtte barne- og familieminister Laila Dåvøy og sosialminister Ingjerd Schou, mens statssekretær Bjørn Haugstad representerte Utdannings- og forskningsdepartementet og statssekretær Helle Hammer møtte for Nærings- og handelsdepartementet. Les Frøydis Langmarks og Christian Hambros foredrag på Internett: www.forskningsradet.no

Regjeringen går inn for samlet råd Siste: 28. mai kunngjorde utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet at regjeringen ikke ønsker å dele opp Forskningsrådet, men går inn for store endringer. – Jeg oppfatter at Rådet selv er innstilt på forandring, sa hun på en pressekonferanse. Administrerende direktør Christian Hambro bekrefter at Hovedstyret kort etter at evalueringen forelå, konkluderte med at det skal gjennomføres mange endringer. – Vi ser fram til å ta fatt på dette arbeidet nå som regjeringen har bestemt seg for å gå videre med ett råd, sier han. En av endringene regjeringen ønsker, er en mer åpen arbeidsform innenfor forskningspolitikken, der ulike aktører kommer med innspill. – Det er et generelt utviklingstrekk at man i større grad lytter til organisasjoner og interessegrupper utenfor embetsverket. Jeg ser det som udelt positivt at politikken blir mer åpen og at utviklingen går mot et mer åpent samfunn, sier Hambro i en kommentar. Les statsråd Clemets kronikk «Et nytt forskningsråd» på Internett: www.forskningsradet.no/evaluering

Styrelederen om evaluering og mediedebatt Frøydis Langmark (Foto: Eva Brænd) Den offentlige debatten etter at evalueringen ble fremlagt, har særlig fokusert på Forskningsrådets organisering, og talspersoner fra både næringsliv og grunnforskning har krevd at Forskningsrådet bør deles i to eller flere råd. – Det er viktig å lytte og prøve å forstå hva som ligger bak de frustrerte og kritiske innspillene, mener styreleder Frøydis Langmark. – Jeg tror tillit, eller rettere mistillit, er et nøkkelord. Dersom det ikke gis større ressurser til forskning gjennom Forskningsrådet, større grunnbevilgning direkte til universiteter og høyskoler og forutsigbar stimulering av innovasjon med signaler om risikovillighet fra høyeste hold, vil så vel fem, tre, to eller ett forskningsråd bli syndebukk og elendigh etserklært. Når det er sagt, vil Forskningsrådet gå mange runder for å opprette tillit og sikre stimulerende dialog mellom partene. Med den forsknings- og innovasjonsforståelsen som Forskningsrådets administrative stab totalt sett har, nærer jeg ingen uro for at Forskningsrådet ikke skal greie å bruke sin kompetanse på en så smidig måte at brukerne føler seg sett og forstått. Les medieklippene fra debatten om Forskningsrådet: www.forskningsradet.no/evaluering

Forbedringsprosjekter Hovedstyret vil forbedre Forskningsrådets funksjonsmåte, avklare Forskningsrådets rolle i forhold til sentrale brukergrupper, arbeide med organisasjons- og styringsspørsmål innenfor et fortsatt samlet Forskningsråd, og arbeide videre med forskningspolitiske spørsmål som f.eks. gjennomgang og videreutvikling av forskningssystemet. Det er igangsatt utredningsarbeid knyttet til overordnede spørsmål i evalueringen. I påvente av politisk avklaring på disse spørsmålene er det grepet fatt i forbedringsområder av mer praktisk karakter, i hovedtrekk disse: behandling av søknader initiering og drift av programmer kompetanse evaluering internasjonalisering. Arbeidet skal knyttes tettest mulig opp til den løpende virksomheten og igangværende utviklingsprosjekter. Det skal være god dialog med områdestyrene. Overordnede spørsmål om organisasjon og styring, forskning og innovasjon samt rolleavklaring i forhold til universitets- og høyskolesektoren skal drøftes på Hovedstyrets seminar i juni 2002, der områdestyrelederne er invitert. De forskningspolitiske spørsmålene i evalueringen vil i hovedsak bli fulgt opp i det videre arbeidet med ny overordnet strategi og andre strategier.