EUs nye forskningsprogram tar form

Norske forskningsmiljøer gjør seg nå kjent med EUs nye rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Norge er fullverdig deltaker i programmet.

Det viktigste for norske miljøer er å bli kjent med de nye prosjektformene som blir bærebjelker i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP). Disse er først og fremst «Integrated Projects» (IP) og «Networks of Excellence» (NoE).

– Selv om disse nye instrumentene til å begynne med vil fungere parallelt med noen av de tidligere prosjektformene i 5. rammeprogram, er det viktig for miljøene å få en grundig forståelse av de nye prosjektformene, mener Ole Andreas Flagstad, avdelingssjef og ansvarlig for EU ForskningsInfo i Forskningsrådet.

Integrated Projects

– Målet er at IP skal bestå av store, ambisiøse satsinger på områder med stor betydning for Europa, både økonomisk og samfunnsmessig. Det kan bli snakk om en tidobling i forhold til det vi er vant til når det gjelder dagens enkeltprosjekter. Det kreves minst tre partnere fra minst tre EU-land eller EØS-land, og prosjektene vil normalt vare i 3–5 år. IP kjennetegnes ved en stor grad av selvstendighet og fleksibilitet, noe som vil kreve et sterkt og velfungerende konsortium (prosjektgruppe).

Europeiske FoU-nettverk

Ole Andreas Flagstad (Foto: Jan Fagerhus)

Formålet med Networks of Excellence (NoE) er å danne store, europeiske forsknings- og utviklingsnettverk med ambisjon om å være i verdensklasse på sine fagområder. – Det antydes opptil flere hundre forskere i ett nettverk, sier Flagstad.

Denne typen prosjekter skal styrke vitenskapelig og teknologisk spisskompetanse innenfor ulike forskningstemaer gjennom å forbedre miljøenes forskningsmetodikk. Prosjektene skal spre sin «eksellense» også utenfor grensene for partnerskapet, og skal også ha ambisiøse mål. EUs bidrag vil for NoE sannsynligvis være i form av et fast beløp per forsker for å dekke utgifter til deltakelse.

Tre prosent av BNP?

Et annet trekk ved 6RP er at EU-kommisjonen ønsker større forskermobilitet. Det legges derfor opp til å iverksette tiltak som senker terskelen for mobilitet, enten barrierene er administrative, sosiale, økonomiske eller kulturelle.

– Ellers er det interessant å merke seg at forskning står svært høyt på den politiske dagsordenen i EU for tiden. Det er blant annet gjort et vedtak om at det bør være en ambisjon for medlemslandene å bruke minst tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling. I dag er det bare Sverige og Finland som gjør det, sier Flagstad.

For en fullstendig beskrivelse av IP og NoE, se http://www.cordis.lu/rtd2002/fp-activities/instrume nts.htm

EU ForskningsInfo har også utarbeidet en serie med lysark som beskriver de nye instrumentene. Se http://www.forskn ingsradet.no/fag/eu/

9 punkter om 6. rammeprogram

Den norske forskningsråden i Brussel, Gard Titlestad (bildet), gir følgende 9-punkts oppsummering av 6RP:

1. Det som skiller 6RP tydelig fra de foregående programmene, er implementering av European Research Area (ERA), høyere konsentrasjon, bedre utnyttelse av felles ressurser og utvikling av nettverk mellom nasjonale programmer. 6RP utgjør fire prosent av EU-budsjettet og seks prosent av medlemslandenes samlede offentlige forskningsbudsjetter.
2. Budsjettet har en realvekst på nær ni prosent i forhold til 5RP. I tillegg kommer bidragene fra assosierte land som Norge. Programmet har et budsjett på 16,27 milliarder euro.
3. «Integrering av Europeisk Forskning» tilbyr åtte områder hvorav sju tematiske: Genomet (arvemassen) og helse, IKT, Nanoteknologi, Luftfart og romforskning, Matkvalitet og sikkerhet, Bærekraft m. energi, transport og miljø, og Innbyggerne og styring i kunnskapssamfunnet. Det 8. området inneholder spesifikke aktiviteter som dekker et videre forskningsfelt, inkludert konkrete virkemidler for små og mellomstore bedrifter (SMB).
4. Målsettingen er enda bedre deltakelse av SMB. Det legges opp til at SMB skal ta ut 15 prosent av programmet. Den velfungerende CRAFT-ordningen for SMB videreføres, og nye introduseres (Collective research).
5. De nye virkemidlene, eller instrumentene som de kalles på EU-språket, er på plass. «Integrated projects» og «Networks of Excellence» mottas nå med nysgjerrig interesse i forskningsmiljøene. Forslag om bruk av Romatraktatens artikkel 169 for å oppnå støtte fra EU til integrering av nasjonale forskningsprogrammer, vurderes nå for flere initiativer.
6. Det blir forenkling, økt autonomi og fleksibilitet for deltakerne, men også økt ansvar. Der hvor hver og en før stod ansvarlig i kontrakt med Kommisjonen, vil de nye prosjektformene få en variant av solidarisk ansvar. Samtidig vil man for eksempel slippe kravet om bankgaranti som har gjort deltakelse for SMB komplisert, og det legges opp til mindre detaljstyring. Velkjente prosjektformer og virkemidler vil være tilgjengelige, selv om de nye instrumentene er tiltenkt en dominerende rolle.
7. Hvert program får én programkomité. For det største programmet ser løsningen ut til å bli at komiteen får en sammensetning som skifter etter de sju tematiske områdene avhengig av komiteens agenda, og har store likhetstrekk med rådsmodellen i EU.
8. Fra dag én vil kandidatlandene ha like rettigheter som medlemslandene. Det betyr blant annet at norske deltakere kan ha prosjekter og utvekslinger med kandidatlandene direkte, hvor en før var avhengig av å ha medlemsland med.
9. 6RP vil bli lansert med en stor begivenhet i Brussel 9.–11. november 2002, og de første «calls for proposals» kommer en gang til høsten/ vinteren med kontraktsignering fra 2003. Dersom man kan tenke seg å arrangere workshop i forbindelse med lanseringskonferansen, kan man levere inn forslag til Kommisjonen om dette innen 30. juni 2002.

– Odd Letnes

Norge med i prosessen Veien fra 5. til 6. rammeprogram har vært lang. Europakommisjonen inviterte tidlig deltakerlandene til å komme med innspill til innholdet. Som EØS-land er Norge fullverdig medlem av EU-forskningen, og Regjeringen har, i samarbeid med Norges forskningsråd og forskningsmiljøene, kommet med synspunkter på rammeprogrammet i flere runder. Forslagene fra Norge er langt på vei bakt inn i utviklingen av rammeprogrammet, som at energiforskningen må inneholde forskning på konvensjonelle energiformer, og særlig naturgass, og at marin forskning bør gis større plass.

Forprosjektstøtte Forskningsrådet ser det som viktig at norske miljøer deltar i 6RP. Derfor er det satt av midler for å stimulere norske miljøer til å fremme prosjektsøknader, i samarbeid med europeiske partnere. Det er særlig viktig at miljøene er klar over mulighetene og utfordringene som knytter seg til de nye prosjektformene IP og NoE (se hovedartikkel en). Mer informasjon om Forskningsrådets ordninger for forprosjektstøtte til potensielle deltakere i 6RP fås hos EU ForskningsInfo, e-post eufi@forskningsradet.no

EU prioriterer SMB-er EU lanserer en ny bransjeorientert støtteordning, Collective Research, for små og mellomstore bedrifter (SMB). Målet med ordningen er å utvide kunnskapsbasen for store grupper av SMB-er som møter felles utfordringer og økt konkurranse fra bedrifter utenfor Europa. Kollektivforskning er en form for forskning som utføres på vegne av bransjeforeninger eller grupperinger som overveiende består av SMB-er. Disse definerer forskningsemner av interesse for «deres» SMB-er og outsourcer forskningsarbeidet til FoU-aktører.