Velkommen til fremtiden

Tenk deg 30 år frem i tid. Norge er blitt et land med mer regn, flere orkaner, og massive flyttestrømmer fra nord til sør. Hvilke trekk ved samfunnsutviklingen vil være av betydning for miljøet i fremtiden, og hvilken rolle kan forskningen spille?

I løpet av de kommende 30 årene vil vi oppleve klimaendringer som får konsekvenser både for samfunnet, miljøet og teknologiutviklingen vår. Det er også liten tvil om at vi i 2030 vil stå overfor flere miljøproblemer som ingen i dag kan forutse. Spørsmålet er hvordan disse vil arte seg i ulike geografiske regioner – og ikke minst hvor raskt de vil komme.

Sammen med fremstående norsk forskningsekspertise har Forskningsrådet skissert et fremtidsbilde for miljøtilstanden i Norge i år 2030. Dokumentet Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde ble presentert i Forskningens hus i april, og overlevert til miljøvernminister Børge Brende. Rapporten gir rom for overraskelser over hva vi kan vente oss i fremtiden, og har åpnet for debatt.

– I dette fremtidsbildet har vi ikke tenkt oss en videreføring av dagens samfunn – «business as usual», men forutsetter at miljøkravene skjerpes mellom 2002 og 2030, sa administrerende direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro, i sin åpningstale.

– Vi erkjenner at mange vil kunne være uenige med deler av dokumentets innhold (se Rikets Miljøtilstand 2030 – avslappet fremtidsvurdering ). Men her er nettopp poenget: For oss er dette et godt dokument hvis det skaper debatt, og setter betydningen av miljøforskning på dagsordenen.

Dynamisk og uforutsigbar

– Et råd Technopolis gav i sin evalueringsrapport om Forskningsrådet (se Evalueringen av Forskningsrådet – quo vadis? ) var å skape en arena for foresight-studier. Rapporten og seminaret gir erfaringsgrunnlag for liknende tiltak fremover, også når det gjelder å trekke inn eksterne ressurspersoner, sier direktør i Området for miljø og utvikling og leder for rapportens styringsgruppe, Karin Refsnes.

– Å beskrive det uforutsette er et paradoks i seg selv. Et poeng er imidlertid nettopp at utviklingen er stadig mer dynamisk og uforutsigbar, og endringstakten vil trolig fortsatt øke. Samfunnsutviklingen drives langt på vei fram av en egendynamikk som er vanskelig å forutse. Vårt ønske har vært å lage et mulig fremtidsbilde for norsk miljøtilstand. Å forstå konsekvenser av miljø- og klimaendringer og redusere klimautslippene er viktige målsettinger for miljøforskningen.

I klimaforskningen har år 2030 lenge representert et slags orwellsk 1984. Det er flere år siden det ble beregnet at på denne tiden ville det atmosfæriske innholdet av CO₂ ha doblet seg siden førindustri- elt nivå. De tidligere klimamodellene hadde nettopp 2030 som siktemål for sine scenarier, skriver professor i biologi ved Universitetet i Oslo og en av ressurspersonene bak fremtidsbildet, Dag O. Hessen, i en kommentar til nettavisen forskning.no. – Prognoser kan i stadig mindre grad baseres på rene fremskrivninger av dagens trender. Spådomskunsten er blitt forvansket ved at samfunnet er blitt mer komplekst og globalisert, og fordi utviklingen på mange felter er eksponentiell. Det betyr at rask endringstakt genererer enda raskere endringstakt. Følelsen av at «alt kan skje» er økende.

Kunnskap = handling?

– Jeg tror rapporten har undervurdert de kolossale utfordringer verdenssamfunnet og dermed også Norge står overfor, sa styreleder i World Watch Institute, Øystein Dahle. Han holdt et innlegg i forbindelse med presentasjonen av rapporten. Dahle var relativt kritisk til mangel på visjoner i rapporten, og gav utrykk for at dagens viktigste forskerutfordring er å forstå hvorfor kunnskap ikke utløser handling (se Rikets Miljøtilstand 2030 – avslappet fremtidsvurdering ).

Professor i biologi Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo påpekte at rapporten til tider er litt naiv, og ser en fare i for naive holdninger til hva fremtidens miljø vil bringe .

– Politiske målsettinger som ikke er basert på kunnskap, kan være naive. Politisk naivitet kan føre til at vi mister arter, sa han.

Miljøleder i Forsvarsbyggs utbyggingsprosjekt, Ellen-Birgitte Strømø, påpekte viktigheten av å trekke på nasjonal og internasjonal kompetanse for å få til en mer økologisk tankegang i næringslivet, hos folk flest og ikke minst i politikken.

– Politikere må vedta de nødvendige lover, rammebetingelser og virkemidler – innenfor rammen av naturens tåleevne, sa hun.

– Det viktigste er å møte dette med en offensiv politikk, sa miljøvernminister Børge Brende. Han uttalte at Norge må være en foregangsnasjon på miljøfronten. – Vi må styrke forskning på miljøområdet. Vi er avhengig av forskning, sa Brende. Han påpekte også at det er viktig å satse på internasjonale avta ler.

– Vi må jobbe for å sikre at så mange land som mulig ratifiserer Kyoto-avtalen. Vi må jobbe for avtaler som sikrer biologisk mangfold og reduserer utslipp av miljøgifter, sa Brende.

Kunnskap er makt

OVERREKKELSE: Børge Brende mottar rapporten fra direktør i Området for miljø og utvikling, Karin Refsnes. (Foto: Anita K.L. Thorolvsen)

Forskning og utvikling har gitt oss nye miljøvennlige produkter, nye materialer og ny energiteknologi. Forskning har også dokumentert bedre måter å organisere ressursforvaltningen på. Men det er mange faktorer som i høy grad påvirker miljøet i negativ forstand, noe som tilsier at vi også i fremtiden må satse på både de lokale og de globale kunnskapssystemene.

– Dette er ikke noen dommedagsrapport, poengterer Hessen i sin kommentar til forskning.no. Noen vil nok mene at rapporten generelt er for optimistisk, selv om den gjennomgående poengterer at ting blir verre før de blir bedre. Et poeng med rapporten har vært å få fram troen på at forskning kan gjenerobre tapte skanser og tapt anseelse.

– Allsidig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne mestre fremtidens utfordringer, sier Karin Refsnes. – Det tilsier at man ikke ensidig kan konsentrere forskningsinnsatsen om temaer som i dag synes mest aktuelle. Det forutsetter forskning både i dybde og bredde, og ikke minst livskraftige og allsidige grunnforskningsmiljøer. Kun et allsidig kunnskapsmiljø kan redusere de ubehagelige overraskelsene som helt sikkert vil komme.

– Anita K.L. Thorolvsen

Et blikk mot fremtiden Våren 2001 inviterte Norges forskningsråd seks institutter til å utarbeide et ti siders notat om sine fremtidsbilder for miljøtilstanden i Norge. Disse var Samfunns- og næringslivsforskning, Senter for økonomisk analyse (ECON), Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for natur og kulturminneforskning, Norsk institutt for vannforskning og Fridtjof Nansens institutt. Disse dannet grunnlaget for en åpen elektronisk konferanse sommeren 2001. En ressursgruppe på ti representanter fra forskning, organisasjoner og næringsliv satte seg ned høsten 2001 for å bearbeide egne tanker, bakgrunnsmaterialet fra instituttene og den elektroniske konferansen. Resultatet ble til dokumentet Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde . Saken fikk bred mediedekning, bl.a. i riksaviser, tv og radio. Medieklippene på Internett: www.forskningsradet.no/miljo2030 Ifølge fremtidsbildet kan vi blant annet vente oss et varmere, våtere og villere klima, noe som vil resultere i flere klimaflykninger. Vi vil oppleve en endret sammensetning og utbredelse av dyre- og plantearter og Norge vil bli en av verdens ledende nasjoner innen hydrogenteknologi. Internett: www.forskningsradet.no/bibliotek/ publikasjoner/miljo_2030/frameset.html