Når de fattige betaler

– Brundtlandkommisjonen bidrog til å etablere en feilaktig kobling ved å hevde at fattigdom var hovedårsaken til miljøødeleggelsene. For tropisk avskoging er det stort sett motsatt! Der er rike grupper den største trusselen.

Det sier førsteamanuensis Arild Angelsen ved Institutt for økonomi og samfunnsfag (IØS), Norges landbrukshøgskole. Han tar utgangspunkt i det problemområdet han kjenner best fra egen forskning: den truede tropiske regnskogen.

Fattigdom og befolkningsvekst blir ofte trukket fram som hovedforklaringer på miljøødeleggelser. Det er en myte Angelsen vil avkrefte. Redusert fattigdom bidrar slett ikke alltid til miljøforbedringer. Han advarer derfor mot å tro at økonomisk utvikling automatisk forbedrer miljøet i u-land.

– Økt inntekt brukes ofte til investeringer som øker presset på miljøet, som for eksempel motorsag eller innleid arbeidskraft for nyrydding av skog. Høyere produksjon og forbruk fører i seg selv til økt bruk av ressurser og mer forurensning, sier han.

Alternative forklaringsmodeller

– Fattigdom/miljø-koblingen er i det hele tatt en dårlig modell for å forstå avskogingen, mener Angelsen, som har jobbet tre år med regnskog i Indonesia. Han trekker fram to alternative forklaringsmodeller: Vern av regnskog og andre miljøgoder er kollektive goder som hver enkelt av oss ikke vil betale for. Makt og fordeling spiller også en meget viktig rolle: skog kuttes eller over-utnyttes fordi mektige grupper høster kortsiktige pengegevinster.

– I framtiden bør en satse mer på mekanismer for direkte betaling til fattige for vern av regnskog. Bevaring av regnskogen gir fordeler som alle nyter godt av i form av karbonlagring og redusert drivhuseffekt, bevaring av biodiversitet og stabil vannføring i elver. Betal de fattige for disse tjenestene, og ikke forvent at de skal fortsette å gjøre det gratis som i dag.

Snu problemstillingen!

TAP: Førsteamanuensis Arild Angelsen forsker på tapet av den tropiske regnskogen. (Foto: Reidun Aasheim, IØS)

– Brundtlandkommisjonen bidrog til å etablere en feilaktig kobling mellom fattigdom og miljø ved å hevde at fattigdommen i verden var hovedårsaken til miljøødeleggelsene. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble lansert som et egnet slagord til å samle støtte fra både rike og fattige land. Det var et politisk bestemt og politisk styrt slagord basert på antakelsen om at «fattigdom er verdens største forurenser». Slik er det ikke, konstaterer Angelsen. – Men når det er sagt, må vi også erkjenne at fattigdom/miljø-koblingen trolig har vært en nyttig myte. Den har ført til at miljøet og fattigdommen i verden er satt på dagsordenen, sier han.

Nå bør problemstillingen snus på hodet, ifølge Angelsen: Naturressursene er helt avgjørende for at hundrevis av millioner mennesker skal kunne skaffe seg det de trenger for å leve, og disse ressursene er truet.

– Utfordringen for fremtiden ligger i hvordan man skal kunne bruke naturressursene på en måte som reduserer fattigdommen i verden. Det krever en betydelig forskningsinnsats, f.eks. vet vi for lite om hvilken politikk som vil kunne bygge opp om en slik utvikling.

Flere utviklingstrekk gir imidlertid grunn til en forsiktig optimisme, ifølge Angelsen: Desentralisering, bedre lokal kontroll med ressursene og økonomisk liberalisering som har fjernet markedsbarrierer som tidligere ekskluderte de fattige fra å nyte godt av ressursene de hadde tilgang til, konkluderer Angelsen. Han oppfordrer samtidig til i større grad å sette fattigdommen på agendaen, på Rio+10-konferansen i Johannesburg i september.

– Anita K.L. Thorolvsen

Rio+10 I september 2002 samles verdens toppledere i Johannesburg, på FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (WSSD), for å bli enige om hva som skal gjøres for at verdens utvikling er bærekraftig – både økonomisk, økologisk og sosialt. FNs toppmøte om miljø og utvikling i 1992 (Rio) samlet representanter for 178 land, med over 100 statsoverhoder. Forventningene til oppfølgingskonferansen i Johannesburg er store. Tidligere i vår arrangerte Forskningsrådet en nasjonal konferanse med temaet fattigdom, utvikling og miljø. – Noe av hensikten var å komme med innspill til den politiske prosessen i forkant av Rio+10-toppmøtet i Johannesburg, å revitalisere debatten rundt fattigdomsproblemene og bidra til at norske byråkrater og politikere får med seg kunnskap om forskningens rolle og resultater på miljøområdet når de reiser, sier direktør i Området for miljø og utvikling, Karin Refsnes. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson deltok på konferansen. – Det jeg anser som en mangel både når det gjelder forskningen på fattigdom så vel som på naturressurser og miljø er en forståelse av samspillet mellom disse temaene. Her ligger det fremdeles forskningsutfordringer som kan gi oss politikere grunnleggende data for viktige beslutninger, sa hun. Statsråden understreket samtidig at regjeringen i Johannesburg vil ta til orde for å fokusere på fattigdomsbekjempelse og sammenhengen mellom miljø og fa ttigdom. Rio+10 på Internett: http://odin.dep.no/md/rio/