Sykehusleger er dårlig oppdatert

Det drives nesten ikke klinisk forskning ved norske sykehus i dag. Det gjør at legene ikke blir tilstrekkelig faglig oppdatert, mener sykehusoverlege.

Britt-Ingjerd Nesheim (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Legene må ha en vitenskapelig skolering for å kunne lese og forstå medisinsk litteratur. Det mangler de i dag. – Uten en forskerutdanning kan man ikke selv kritisk vurdere annen forskning. For å ta til seg ny kunnskap om hva som finnes av enkeltresultater på et felt, er det nødvendig at man har god kjennskap til forskning, sier Britt-Ingjerd Nesheim. Hun er avdelingsoverlege og professor ved Ullevål universitetssykehus og dypt bekymret for den sviktende rekrutteringen til klinisk forskning ved sykehusene. – Det gjelder for de aller fleste medisinske disipliner, men verst er det innen små fag som øre-nese -hals og hud. Også innenfor Nesheims eget felt, fødselshjelp og kvinnesykdommer, er det stadig større problemer med å rekruttere forskere.

Nesheim er bekymret ut fra et faglig synspunkt, men mener også at det er moralsk uforsvarlig at Norge ikke satser på klinisk forskning. – Norge er et rikt land. Vi plikter å bidra til kunnskapsutvikling på dette området. Nå sakker vi stadig akterut sammenliknet med våre naboland, og i dag er det ingen områder vi er best på, kanskje bortsett fra epidemiologi.

Sykehusledelsen svikter

Hans M. Borchgrevink (Foto: Mona G. Rygh)

Nesheim sitter i områdestyret for Medisin og helse i Forskningsrådet, som har et eget program for «Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin». Programmet arrangerte en konferanse om organisering av klinisk forskning i sykehus i vår, der problemet rundt den manglende rekrutteringen til forskerstillinger ble belyst. Temaet er spesielt aktuelt med bakgrunn i den foreslåtte endringen av spesialistutdanningen, med krav om at forskning skal være en del av utdanningen, samt de organisatoriske endringene i sykehusene.

Forskningsrådet har i sin behovsanalyse for rekruttering til forskning fremhevet at sjefleger, avdelingsleger og klinikkoverleger bør ha doktorgradskompetanse. Det er derfor behov for 1100 flere leger med doktorgrad ved norske sykehus.

  – Forskningsrådet har totalt ca. 50 millioner kroner per år til klinisk forskning, opplyser direktør Hans M. Borchgrevink i Området for medisin og helse. – For at Forskningsrådet skal kunne dekke et rimelig behov for nasjonal finansiering av større kliniske forskningsprosjekter og også bedre rekruttering til klinisk forskning burde beløpet være tredoblet. I tillegg må de økonomiske mulighetene for klinisk forskning radikalt forbedres ved våre universitetssykehus for at Norge skal nærme seg de andre nordiske landene i innsats og kvalitet.

Lovpålagt

Det ligger i loven at universitetssykehus skal drive med forskning. Men det er liten tradisjon og forståelse blant sykehuseierne for å gi ressurser til forskning, mener Nesheim. – Alt måles i effektivitet ved norske sykehus i dag. Sykehuseierne har vanskelig for å akseptere at også forskning kan gi resultater. Dessverre blir forskning heller sett på som en utgift.

Det er også svært vanskelig å kombinere klinisk forskning med pasient-behandling. Disse rollene kommer i konflikt med hverandre, da går pasientbehandlingen oftest av med seieren. – For å bli en dyktig kliniker må du ha mye trening. Du får ikke det hvis du ønsker å klatre på to stiger samtidig. Derfor må vi lete etter andre måter å tilrettelegge forskningen på, sier avdelingsoverlegen. Hun tror ikke løsningen er å tvinge obligatorisk forskning inn i enhver spesialistutdanning. – Forskning må komme ut av inspirasjon, overskudd, fantasi og kreative evner, og det må legges til rette for det. Forskningspermisjon, smidigere arbeidstid og bedre lønn er noen stikkord. I dag finnes det ikke gulrøtter i systemet, bare masse, masse arbeid.

– Siw Ellen Jakobsen