Direktøren har ordet:

Makta rår

Arvid Hallén, direktør Kultur og samfunn (Foto: Eva Brænd)

Forestillingen om at vi lever i et kunnskapssamfunn bygger på at anvendelse av kunnskap i alle former mer enn noen gang tidligere inngår som en vesentlig del av enhver samfunnsmessig virksomhet. Før beslutninger kan treffes, må man ha et riktig kunnskapsgrunnlag, og man må løpende oppdatere seg. Slik er det for enhver som driver næring, og slik er det i politikk og forvaltning. Samtidig lever vi med en tvil om kunnskapens gjennomslag. Makta rår, sier vi også. Vi vet at det ikke alltid er de beste argumentene som får gjennomslag, men heller de interessene som har makten på sin side.

Initiativene bak de norske maktutredningene uttrykker på en interessant måte denne dobbeltheten i forholdet til kunnskap og makt. Det er politikerne som har vært oppdragsgivere både for maktutredningen fra 70-tallet og dagens utredning, og her har vi altså både en tro på mer kunnskap om maktforhold, og en frykt for at politikken mister sin makt til andre, at makta rår på nye og uoversiktlige måter.

I Forskningsrådet er vi svært tilfredse med det politiske miljøets tro på kunnskap også på dette feltet, og Forskningsrådet var selv en sentral rådgiver da «Bondevik I» oppnevnte forskergruppen som fikk oppgaven. Maktutredningen fikk muligheten til både å gjennomføre nye, store undersøkelser om maktforholdene og til å høste det beste fra mange andre forskeres virke, ikke minst samfunnsforskere, men også kulturforskere og forskere fra estetiske fag. Når arbeidet avsluttes, vil det være gjort en imponerende jobb som forskergruppen og alle medhjelperne vil ha all ære av. En lang rekke publikasjoner er kommet, og nå venter vi i spenning på sluttrapportens sammenfattende grep.

Arbeidet viser samtidig norsk kultur- og samfunnsforsknings imponerende bredde og kvalitet. Denne bredden er ikke minst bygd opp gjennom en lang rekke forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet og med midler fra de ulike departementene. Programforskningen spenner fra de mest originale teoretisk-empiriske bidrag til mer anvendt forskning. Denne spennvidden er nettopp uttrykk for samfunnets store etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap. Samtidig som bredden er stor, må forskningen bedømmes ut fra dens evne til å gi virkelig betydningsfulle bidrag til vesentlige samfunnsspørsmål. Den nylig avsluttede evalueringen av norsk statsvitenskap viste nettopp både stor bredde og evne til å gi vesentlige bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Makt er et spennende tema, og forskergruppen har utnyttet denne interessen. Gruppen er også angrepet gjennom friske debattinnspill. Dette nummeret av Forskning gir glimt fra denne debatten og viser oss samtidig hvor vanskelig samfunnsvitenskap kan være. De fleste av oss omgås med letthet begreper som interesser og makt, men forskning krever mer. Dermed er det også duket for ulike begreper og perspektiver. Gjennom brytningen mellom disse blir vi alle litt klokere.

– Arvid Hallén