Hva er det med maktforskningen?

Hva gjør at et middelstort forskningsprogram på politikk blir det mest medieomtalte og tilsynelatende mest interessante norske forskere noen gang har holdt på med?

I lang tid har norske aviser skrevet i snitt 2–3 artikler hver eneste dag som har omtalt eller referert til Maktutredningen. Bare for sammenlikningens skyld: Et annet forskningsprogram på det norske samfunnet – Velferdsprogrammet – er 5–10 ganger større i omfang enn Maktutredningsprogrammet, og også her er forskerne opptatt av helt sentrale sider ved det norske samfunnet. Men interessen er ikke den samme. Hvorfor? Svaret ligger trolig i vår fascinasjon av nettopp makt.

Pionerarbeid

Maktutredningen fra 1972 til 1982 under ledelse av Gudmund Hernes var et pionerarbeid. Forskerne begynte den gangen på bar bakke, og en rekke nye perspektiver ble brakt inn i norsk politisk forskning, ikke minst fra USA. Mye av dette fant siden vei til pensumlistene ved universiteter og høyskoler.

Den forrige maktutredningen kom etter en dramatisk overgangsfase i norsk politikk. Arbeiderpartistaten var historie, en opprivende EF-strid nettopp avsluttet og oljekrisen hadde gitt folk en dramatisk påminnelse om at Norge er et land i verden.

Maktutredningen den gangen ble også en norsk forskningseksportvare. Både svensker og dansker fulgte etter med sine utredninger.

Også denne gangen kom beslutningen om å sette i gang et omfattende forskningsprogram på makt i politikk og samfunn i kjølvannet av sterke brytninger, blant annet en skarp EU-debatt, globaliseringsdiskusjonen og en omfattende fristilling av norsk og internasjonalt næringsliv. Midten av 90-tallet var en brytningstid hvor politikerne mente at det igjen kunne være interessant å be forskere om å lete etter noen svar.

Fra regresjonsanalyse til symboler

Den forrige maktutredningen var preget av 70- og 80-tallets kvantitativt orienterte samfunnsforskning. Fortsatt ligger multivariat regresjonsanalyse i maktforskernes verktøykasse, men denne gangen finner du også symbol- og språkanalyse hentet fra HF-blokka på Blindern. Tilfanget av perspektiver, metoder og tilnærminger er et helt annet og større denne gangen.

Dagens maktforskere har ikke kunnet gjenta pionerarbeidet fra forrige gang. I stedet har de lagt an en annerledes vinkel: Mens den forrige utredningen stort sett bare var opptatt av politiske institusjoner og politiske beslutningssystemer, har forskningsgruppen denne gangen også hatt medlemmer fra et godt stykke utenfor statsviternes og sosiologenes rekker. Resultatet er et langt videre blikk utover i landskapet. Forskerne har oppdaget makt og avmakt knyttet til både kultur, økonomi og teknologi.

Bøker, rapporter, artikler og kronikker er produsert i kilovis. I tillegg har maktforskerne lagd en nettside ( www.maktutredningen.no ) som de håper skal få mye lengre levetid enn selve programmet. Her er det også samlet en hel del materiale som bare delvis er utnyttet andre steder, blant annet fra den store lederskapsstudien hvor nesten 2000 personer i den norske makteliten ble intervjuet.

– Bård Amundsen