Norges forskningsråd
  Bladet "Forskning" nr 2-2003 Til Forsiden    Totaloversikt

Reklamefremstøt eller fremskritt?

Irrelevant informasjon er et problem man lenge har vært oppmerksom på også i tradisjonelle analyser, sier professor Ottar Hellevik.


Ottar Hellevik

Historien om hvordan bruk av infometri som statistisk metode i en spørreundersøkelse (se Gjennomsnittspersonen forkludrer for virkelige mennesker) avdekket skjulte holdninger på en arbeidsplass, kan virke besnærende. I dette tilfellet gav metoden resultater som tilsynelatende stemte bedre overens med de faktiske forhold enn gjennomsnittstallene fra spørreundersøkelsen. Tiltak rettet mot de holdningene som var avdekket med infometri, virket etter hensikten.

Men er dette et ekstremt enkelttilfelle, eller er det en vekker som tyder på at tradisjonelle metoder er altfor usikre?

Professor Ottar Hellevik ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, lar seg ikke rive med av de påfallende resultatene.

– Det hevdes at «resultatene fra spørreundersøkelser er ubrukelige til å gi et bilde av virkeligheten». Da kan det ikke forbause om en som har arbeidet med «tradisjonell» analyse av slike data i mer enn 30 år, og synes dette har gitt interessante innsikter, blir en smule skeptisk, sier Hellevik, som også er deltidstilknyttet som forskningsleder ved Markeds- og Mediainstituttet (MMI).

– Fremstillingen av infometriens fortreffelighet har preg av et uhemmet salgsfremstøt fra noen som skal markedsføre et nytt produkt, mener han. – Feiende påstander av typen «høflighetssvar utgjør typisk rundt 20 prosent av informasjonen» virker ikke tillitvekkende på meg. Dette varierer nemlig sterkt etter tema og spørsmålstype, og er et problem en lenge har vært oppmerksom på og tatt sine forholdsregler mot i «tradisjonelle» analyser.

Det er heller ikke lett å forstå at en trenger «infometri» for å komme fram til de innsiktene som beskrives fra arbeidsmiljøundersøkelsen. Når infometrien skal fremstilles som vitenskapelig metode, bør en satse på saklig informasjon heller enn noe som bringer tankene hen på omreisende handelsmenns forsøk på å selge mirakelmedisin til troskyldige tilhørere, sier han nådeløst.

– Mona Gravningen Rygh

   
Fritekstsøk i Forsknings arkiv

Arkiv
Områdesider
Notiser
Kalender
Bladet Forskning




Kommentar: Maktutredningene og deres kritikere
Redaksjonelt: Hvordan er det i virkeligheten?
Direktøren har ordet: Makta rår
Jussen overtar politikkens makt
Derfor neier Norge
Maktutredningen gikk sin gang
Der makten ikke gror
Portrett: Kjenner trøkket
Ansikt til ansikt: Hvem skal granske forskerne?
Hva er det med maktforskningen?
Norsk skole: Hyggelig, men med uklare faglige krav
Gjennomsnittspersonen forkludrer for virkelige mennesker
Reklamefremstøt eller fremskritt?
Debatt og kommentarer:  Erfaringer fra EU-prosjekter
   USA bør forskes på
Enklere veier til penge-sekkene
Søknader til Noregs forskingsråd for år 2004
 
 
    Innhold dette nummer   Totaloversikt
  Denne siden ble oppdatert 15.04.2003 av PDC Tangen
 
Norges forskningsråd   Bladet Forskning

Norges forskningsråd
forskning@forskningsradet.no