Debatt og kommentarer:

Erfaringer fra EU-prosjekter

Morten Flate Paulsen (Foto: Privat)

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling gjennom EØS-avtalen. Vi finansierer en andel av programmet, og norske forskningsinstitusjoner deltar dermed i konkurransen om prosjektmidler på lik linje med andre institusjoner i Europa. Myndighetene, ikke minst Forskningsrådet, oppfordrer sterkt til norsk deltakelse i disse prosjektene, og de har opprettet egne kontorer for å bidra til dette. Vi hører allikevel stadig bekymring for liten interesse fra norske institusjoner og at landet ikke får utnyttet potensialet i dette samarbeidet godt nok.

NKI Fjernundervisningen fikk i høst sitt åttende EU-prosjekt siden 1998 rundt temaet e-læring og nettbasert utdanning. Prosjektene er beskrevet på www.nki.no Resultatene av dette arbeidet er først og fremst at vi har forbedret våre kunnskaper, produkter og tjenester.

I tillegg har prosjektene gitt oss inntekter på 300 000-400 000 euro og en mer interessant arbeidssituasjon med muligheter til utenlandsreiser og kontakter med fageksperter i andre land.

EU: Deltakere i EUs rammeprogram må dele erfaringer med hverandre, mener forfatteren av innlegget. (Foto: Europakommisjonen)

Dele erfaring

Våre erfaringer med EU-prosjektene er stort sett positive og vi sitter inne med erfaringer som vi mener bør ha interesse for andre. Det er samtidig et tankekors at vi har hatt minimal hjelp og nytte av de norske sekretariatene for Leonardo da Vinci- og Sokrates-programmene, som finansierer våre EU-prosjekter. Vi vet faktisk ikke engang om de kjenner til vår deltakelse. De har i hvert fall ikke vist særlig interesse for dem og aldri bedt oss om å dele våre erfaringer med andre norske miljøer.

NKI har drevet forskning, utvikling (FoU) og evaluering på fjernundervisning i 30 år. I dag har vi en egen FoU-avdeling på 15 mennesker som først og fremst arbeider med utvikling av skolens fjernundervisningstilbud. I tillegg gjennomfører avdelingen en del eksternt finansierte FoU-prosjekter. På bakgrunn av dette og de erfaringene vi har høstet, har vi kommet fram til noen retningslinjer for vår deltakelse i EU-p rosjekter.

Fire retningslinjer

For det første vil vi bare delta som prosjektpartner, ikke prosjektleder. Som partner får vi mindre økonomisk støtte, men vi slipper mye av det svært byråkratiske og lite produktive papirarbeidet som kreves av prosjektsøknader og rapporter. Vi kan dermed i større grad fokusere på det faglige arbeidet som vi har nytte av i utviklingen av vår egen virksomhet. Det er relativt få norske virksomheter som har ressurser og kompetanse til å lede prosjekter med mange europeiske partnere. Derfor bør kanskje de norske EU-kontorene heller rekruttere prosjektdeltakere enn prosjektledere.

For det andre involverer vi oss bare i prosjekter innen fagområder som har høy prioritet. Det betyr i praksis at vi får ekstern finansiering for å utvikle produkter og tjenester som vi uansett ville brukt tid og penger på.

For det tredje bruker vi ikke ressurser på å finne fram til prosjekter. Vi deltar i prosjekter der institusjoner som vet hva vi står for, inviterer oss til å delta som partner. Som en konsekvens av dette har vi sagt nei til flere forespørsler om å delta på prosjektsøknader som er økonomisk interessante, men perifere for vår kjernevirksomhet. I høst har vi for eksempel takket ja til fire og nei til to slike henvendelser.

For det fjerde deltar vi bare i prosjekter sammen med «venner». Det betyr i praksis at vi jobber sammen med minst en prosjektpartner som vi vet leverer resultater som forutsatt. På denne måten har vi unngått mislykkede prosjekter som bryter sammen på grunn av de mange prosjektsnylterne som får betydelige inntekter uten å prestere noe av verdi.

Det betyr også at vi ikke benytter oss av de generelle databasene og møteplassene som er opprettet for å hjelpe institusjoner for å finne potensielle prosjektpartnere. Vi bruker heller vårt betydelige, personlige nettverk av potensielle europeiske partnere.

Konklusjon

Vår konklusjon er at deltakelse i EU-prosjekter kan ha betydelige positive effekter, men at det er mange fallgruver som man bør styre unna. Vi vil også sette spørsmålstegn ved om de norske EU-kontorene fokuserer for mye på at norske virksomheter skal være prosjektledere, at de gjør for lite for virksomheter som bare ønsker å være prosjektpartnere, og at de ikke er flinke nok til å spre erfaringene fra institusjoner som har lang erfaring fra EU-prosjekter.

– Morten Flate Paulsen
Utviklingsleder NKI Fjernundervisningen