Debatt og kommentarer:

USA bør forskes på

Harald Bøckman (Foto: Privat)

USA-forskning? Bare uttrykket får trolig mange til å stusse. Hvorfor forske på noe vi er så kjent med? Hvert år reiser et stort antall norske forskere til USA for videre utdanning, men bare ytterst få studerer dette landet selv. Jeg har i løpet av de siste 40 årene periodevis studert, arbeidet og reist i USA i til sammen 3–4 år. Jeg har aldri forsket på USA, men har hatt god anledning til såkalt deltakende observasjon. Det har gjort at jeg lenge har ment at vi må slutte å ta USA for gitt, og fremme seriøse studier av dette på mange måter særegne landet.

Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 har gjort behovet akutt. En ting er å forstå hva amerikanere – både «vanlige» amerikanere og dem amerikanerne setter til å styre landet – tenker og gjør i etterkant av denne skjellsettende hendelsen. Viktigere er det å finne ut av hva slags samfunnsmessige og historiske tradisjoner som ligger bak amerikanernes reaksjoner på hendelsen.

Ett forhold er at menneskene som bor i Amerikas forente stater, ikke har opplevd krigens herjinger på egen jord siden borgerkrigens slutt i 1865. For amerikanerne har krig alltid vært noe som foregår andre steder. Det er bare soldater som dør. Sivile amerikanere, derimot, dør bare i Hollywoods drømmefabrikk.

Et annet forhold er at den såkalte amerikanske isolasjonismen, som tidligere var et bevisst valg, nå ser ut til å ha blitt paret med en snikende følelse av usikkerhet om USAs stilling i verden, noe som igjen har ført til holdninger overfor både venner og fiender som får de fleste til å riste på hodet.

Franske bønder

En av New York Times' erfarne journalister, Nicholas Kristof, skrev for en tid tilbake en artikkel der han blant annet forsøkte å formidle hvordan tradisjonene henger fast i europeerne. En gang i ungdommen arbeidet han for en fransk bonde som stadig karakteriserte engelskmennene som «anstrengende» på grunn av at de hadde nedkjempet Napoleon ved Waterloo og derved ødelagt mulighetene for å skape et europeisk fellesmarked for 150 år siden. Kristof ønsket øyensynlig å illustrere for sine amerikanske lesere hvor viktig historisk bevissthet er hos europeere flest. Underteksten her var trolig å kontrastere det med hvordan amerikanerne tenker. Men for amerikanere fornemmes deres egen historie nærmest som komprimert samtid, der myter, symboler og erfaringer blir en blanding som kanskje er mer potent enn en fransk bondes utblåsning.

Det finnes en del som forsker på USA i Norge, men det er nærmest som et felt for de spesielt interesserte å regne. Slik denne virksomheten fremstår i offentligheten kan vi, noe populært, si at den består av strategene knyttet til Norsk utenrikspolitisk institutt og forsvarsinstituttene, dernest Geir Lundestad, som tar seg av politikkens samtidshistoriske linjer, og så Bernt Hagtvet, statsviter som også liker å bevege seg langs de lange linjene. Resten, alle de vanskelige spørsmålene, må idelig Ole Moen ved Universitetet i Oslo svare på.

Amerikanerne har selvsagt imponerende samfunnsvitenskapelige tradisjoner, og det finnes mye spennende historisk og samfunnsvitenskapelig forskning på det amerikanske samfunnet. Problemet er at slike studier ofte får status nærmest som universalmodeller, og vi får for liten forståelse av hva som er særegent med det amerikanske. Det amerikanske samfunnet har en egenartet kompleksitet og dynamikk, og om vi ønsker å forstå hvordan det kan omsettes i politikk, må det studeres ut fra sine egne premisser.

Hvis det er slik, som en del hevder, at USA er på vei inn i en historisk nedtur, på tross av sin formidable militærmakt, er det all grunn til å se nærmere på hva det vil kunne innebære for verdenssamfunnet. Og hvis det er slik at USA, nettopp på grunn av sin spesielle historie, vil vise seg mer potent enn tidligere imperier, er det minst like stor grunn til å begynne å ta landet på alvor – og ikke bare ta det for gitt.

En lengre versjon av innlegget er publisert i Dagsavisen.

– Harald Bøckman
Koordinator for Nettverk for Asia-studier, Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo