Enklere veier til pengesekkene
Synes du det har vært vanskelig å finne fram i Forskningsrådets jungel av finansierings-muligheter, programmer og støtteordninger? I år blir det lettere.
|
HØYE STABLER: Nye tider kommer også for søkerne av forskningsmidler som ikke er blitt færre siden dette bildet ble tatt i 1993. Det viser strategidirektør (daværende direktør for Naturvitenskap og teknologi) Kari Kveseth ved søknadsbunkene.
(Foto: Jon Solberg)
|
På Forskningsrådets splitter nye søknadssider på Internett er det nemlig tilrettelagt for at du skal kunne finne fram til de pengepottene som er aktuelle for akkurat deg, langs den veien som passer deg
best.
I stedet for å måtte lese deg gjennom hele den årlige boken om ulike støtteformer, kan du nå velge å orientere deg via en tematisk inngang, en inngang der pengesekkene er organisert etter hvilken sektor
du er tilknyttet, eller via en inngang hvor du velger blant ulike standardiserte søknadstyper eller prosjekttyper. I tillegg kan du gå direkte inn på et program eller en aktivitet og se hvilke muligheter
som finnes der.
Klarere spilleregler
Standardiseringen av søknadstyper som ble lovet i forrige nummer av
Forskning
, er nå klar. De ulike finansieringstypene er delt inn i åtte hovedtyper enkelte med underkategorier.
Det er ryddet opp i de eksisterende støtteformene. Vi vil klargjøre formål og bruk av de ulike søknadstypene, forklarer assisterende direktør, Svein Erik Høst, som leder forbedringsarbeidet.
For hver søknadstype er det definert et sett av vurderingskriterier som gjøres lett tilgjengelig på nettet. Dette skal gjøre det tydeligere for søkeren hva hun har å forholde seg til når hun søker. Samtidig
arbeides det for at ikke bare vurderingskriteriene, men også behandlingsprosedyrene for hver søknadstype skal bli de samme i hele Forskningsrådet.
|
Svein Erik Høst
(Foto: Jan Fagerhus)
|
Åtte typer
Følgende åtte hovedsøknadstyper er i skrivende stund foreslått:
-
Forskerprosjekt
-
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt
-
Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning
-
Institusjonsforankret strategisk prosjekt
-
Personlig stipend
-
Forprosjekt
-
Avansert vitenskapelig utstyr
-
Andre tiltak
På
forskningsradet.no
vil hver hovedsøknadstype bli grundig beskrevet for søkerne, slik at det skal være lett å velge hvilken som passer prosjektet man vil søke penger til. Det planlegges også på sikt å utvikle et spesialisert
søknadsskjema til hver søknadstype. De aktuelle vurderingskriteriene med forklaring blir også lagt ut på nettet. For søknadstypen «Forskerprosjekt» er for eksempel følgende vurderingskriterier satt opp:
vitenskapelig kvalitet, prosjektleder, forskningsmiljø, stipendiatkandidat, gjennomførbarhet, internasjonalt samarbeid, nasjonalt samarbeid, formidling, samfunnsmessig relevans, etikk og miljøhensyn. I
tillegg vil søknaden bli vurdert ut fra de enkelte programmenes prioriteringer og føringer. Forskningsrådet jobber også med å gjøre disse tydeligere.
På alvor
Forskningsrådet har jobbet hardt for å få den nye modellen for søknadstyper og søknadsinformasjon klar i god tid før hovedsøknadsfristen 15. juni. I slutten av april blir stoffet lagt ut på Internett.
Et viktig ledd i forarbeidet har vært å teste ut brukernes forståelse av og holdninger til de åtte søknadstypene, til begrepene knyttet til dem og til systematikken i den samlede søknadsinformasjonen på
Internett.
Det er gjort gjennom fokusgrupper og andre former for testpaneler der både nye og erfarne søkere av forskningsmidler fra alle sektorer i Forsknings-Norge har deltatt. Undersøkelsene er utført av konsulentfirmaet
Vindfang.
Begrepsbruken
Hvis du oppdager at begrepsbruken på
forskningsradet.no
er annerledes enn i denne artikkelen, skyldes det rett og slett at erfaringene fra de siste brukerundersøkelsene har gitt nyttig lærdom som vi har tatt konsekvensen av. Når vi nå skal etablere en ny Internett-portal,
tar vi brukerne på alvor, sier Høst.
Susanne Moen
|
|

Arkiv
Områdesider
Notiser
Kalender
Bladet
Forskning
|
 |
Kommentar:
Maktutredningene og deres kritikere |
 |
Redaksjonelt:
Hvordan er det i virkeligheten? |
 |
Direktøren har ordet:
Makta rår |
 |
Jussen overtar politikkens makt |
 |
Derfor neier Norge |
 |
Maktutredningen gikk sin gang |
 |
Der makten ikke gror |
 |
Portrett:
Kjenner trøkket |
 |
Ansikt til ansikt:
Hvem skal granske forskerne? |
 |
Hva er det med maktforskningen? |
 |
Norsk skole:
Hyggelig, men med uklare faglige krav |
 |
Gjennomsnittspersonen forkludrer for virkelige mennesker |
|
 |
Reklamefremstøt eller fremskritt? |
|
 |
Debatt og kommentarer:
Erfaringer fra EU-prosjekter |
| |
USA bør forskes på |
 |
Enklere veier til penge-sekkene |
 |
Søknader til Noregs forskingsråd for år 2004 |
|
|