Professor Unni Wikan ved Universitetet i Oslo er i regi av Dagbladet kåret til en av Norges viktigste intellektuelle. Det ser hun på som en positiv anerkjennelse.
Unni Wikan
Foto: Mattis Sandblad/Scanpix
– Hvordan er det å bli kåret til en viktig intellektuell?
– Positivt. Ifølge juryen er jeg en av dem som «preger norsk offentlighet, skriver med samfunnsengasjert tyngde innenfor flere områder, også utover eget fagfelt… (og som) … forholder seg til de mest brennbare spørsmål i vår tid på overraskende, nye og udogmatiske måter». Hvem ville ikke bli glad og stolt over en slik karakteristikk?
– Hva har vært det viktigste målet for deg som forsker?
– Det viktigste målet har vært å «make a difference» – gjøre en forskjell. Jeg ønsker å levere bidrag til kunnskap, innsikt, forståelse som blir stående etter min tid. Derfor må jeg jobbe empirisk og teoretisk, og jeg må formidle min forskning. Jeg anser formidling – vitenskapelig og populær – som min første plikt.
– Du har engasjert deg i innvandringsdebatten – blir du hørt?
– Ja, jeg blir hørt – også internasjonalt. Det er tilfredsstillende og gir motivasjon og kraft til å holde fram. Jeg opplever også iblant å bli mishørt og misbrukt. Men det er noe jeg må leve med. Engasjement har sin pris.
– Kan forskning forandre samfunnet?
– Ja. Trodde jeg ikke det, ville jeg ikke være forsker.
– Hva arbeider du med akkurat nå?
– Jeg arbeider med et komparativt prosjekt om frihetens kår i nabolandene Oman og Yemen på Den arabiske halvøy. Som arabisktalende har jeg den fordelen at jeg kan bevege meg på grasrotplan og få førstehånds innsikt i hva som rører seg der. Dessuten fortsetter min forskning på temaet «ære». Internasjonalt fremtrer «Honour in the Name of Violence» som et stadig viktigere felt, og jeg deltar aktivt i flere forskerfellesskap.
– Odd Letnes
Arkiv Notiser Bladet
Forskning
Redaksjonelt: Forskning flytter grenser
Lærte å skyte isbjørn
Kommer langveis fra og trives i Tromsø
Selger på sin arktiske profil
– Sats på Norge som kunnskapssamfunn
Dra til Kina!
– Forvent ikke for mye av utenlandsoppholdet
Portrettet: –Målrettet grunnforsker
Styrking av marin forskning i EU
Utvidelsen av EU gir nye muligheter for norsk forskning
Polen og Tsjekkia først ute
Europeisk samfunnsvitenskap
Fem på EU-toppen
Ansikt til ansikt: Hva gjør vi med fedmen?
Friske penger til forskningssamarbeid over landegrenser
Forsknings-Norge skal ut i verden
Et skritt videre mot internasjonalisering
Hva kan Forskningsrådet bidra med?
Egne innovasjonssentre skal sette fart på nyskapingen
Kronikk: Vitenskap for alle
I søkelyset: Den viktige forskjellen
Nå må vi ha nytt OECD-mål
Debatt:
Institutt- og universitetspolitikk
Hovedstyreleder Geir Stene-Larsen svarer:
Ny mobilitetsportal for forskere
Innhold
dette nummer Totaloversikt
Denne siden ble oppdatert 16.02.2005 av PDC Tangen