Storsatsing på petroleumsteknologi

Dagens teknologi for leting og utvinning av olje og gass på den norske kontinentalsokkelen kan sammenliknes med å kjøre bil mens du stirrer på veien gjennom et hull i gulvet. – Det er raskere og sikrere å styre hvis du kan se gjennom frontruta, sier professor Jon Kleppe.

LØNNSOM TEKNOLOGIUTVIKLING: Ekofisk-feltet skulle egentlig vært tomt i 2011, men bedre metoder har gjort det mulig å hente olje i 40 år til. FOTO: SCANPIX

Sammenlikningen mellom bilkjøring og petroleumsutvinning halter ganske mye, for det som foregår på kontinentalsokkelen, er utrolig mer komplisert enn å kjøre bil. Men bildet illustrerer likevel hva professor Kleppe og kollegene ved det petroleumsrettede SFI-senteret i Trondheim skal satse på. Stikkordet er integrerte operasjoner (IO), som handler om bedre informasjon, raskere beslutninger, høyere fart og økt kostnadseffektivitet.

VENTER PÅ FREMTIDEN: Fremtidens petroleumsutvinning vil bli styrt fra rom som likner NTNUs visualiseringslaboratorium i Trondheim. FOTO: SYNNØVE RESSEM/ NTNU INFO

IO-senteret satser stort og har knyttet til seg 12 norske og internasjonale industripartnere, som alle har forpliktet seg til å bidra med pilotprosjekter. Senteret skal utvikle ideer som kan gi opphav til både produkter og bedrifter, men det viktigste er kanskje at senteret skal drive tung forskning og utdanne unge mennesker som skal få nøkkelroller i fremtidens petroleumsbransje.

Jon Kleppe

–Senteret skal knytte til seg 15 professorer og 25 forskere fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), SINTEF og Institutt for energiteknikk (IFE), samt ca. fem forskere fra ledende utenlandske universiteter. Dessuten skal vi utdanne ca. 150 mastergrader og 30 PhD-kandidater, i tillegg til å etter- og videreutdanne ca. 400 eksperter fra industrien, forteller Kleppe.

Den bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske avkastningen kan bli formidabel. – Det vil aldri bli mulig å hente ut 100 prosent av oljen fra et reservoar. Men hvis vi for eksempel klarer å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden fra dagens 46 prosent til 47 prosent, så øker den norske oljeformuen med 300 milliarder kroner målt med dagens oljepriser. Den målsettingen er helt realistisk, sier Kleppe.

Kjært barn hadde mange navn

«Fremtidens oljefelt har ikke synlige oljeplattformer i det hele tatt. »

«Integrerte operasjoner» eller IO er i ferd med å bli det etablerte norske navnet på et kjært barn som har hatt mange navn: Smart Fields, Field of the future, eField og iField. – Men i Norge har Oljeindustriens Landsforening (OLF) vært pådriver for å snakke om IO, og den betegnelsen sier i grunnen mest. Fremtidens petroleumsutvinning handler om å samle inn en mengde data fra reservoaret, behandle dataene på en slik måte at de kan danne grunnlag for beslutninger, gjøre dataene tilgjengelige for eksperter fra ulike fagdisipliner som sitter i samme rom, og deretter gjennomføre beslutningene raskt og effektivt. OLF har beregnet at innføring av IO på den norske kontinentalsokkelen vil øke verdiskapingen med om lag 250 milliarder kroner fram til 2015. Dette forskningssenteret skal bidra vesentlig til å realisere den gevinsten, fastslår Kleppe.

Milliarder å hente

Fremtidens oljefelt har ikke synlige oljeplattformer i det hele tatt, for alle operasjoner foregår på havbunnen og styres fra de avanserte kontrollrommene inne på land. Der slipper operatørene å bruke masse tid på sikkerhetsprosedyrer og helikopterturer. I stedet kan de jobbe mot en storskjerm som kan presentere både datastrømmer, reservoarmodeller, telefonkonferanser og annen informasjon samtidig.

«Hvis vi klarer å øke utvinningsgraden fra dagens 46 prosent til 47 prosent, så øker den norske oljeformuen med 300 milliarder kroner.»

– IO vil gi bedre kostnadseffektivitet og bedre forhold når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Men den aller største fordelen ligger i at driftsoperatørene kan ta riktigere beslutninger raskere, og på den måten hente ut mer av den petroleumen som ligger i reservoarene. Jeg nevnte at en økt utvinningsgrad på én prosent vil gi en gevinst på 300 milliarder kroner, men det er fullt mulig å øke utvinningsgraden mye mer. På Statfjord-feltet er det antakelig mulig å komme opp i 70 prosent, tror Kleppe.

Gode ideer langs sideveiene

Utvinning av olje og gass foregår ved at selskapene først driver lete- og prøveboring og samler inn data, som deretter brukes til å bygge opp digitale modeller av reservoaret. Modellene brukes til å planlegge utvinningen, og under utvinningen samles det inn flere data som brukes til modelljusteringer. Men datamengdene er i dag så store at det kan ta opptil halvannet år å oppdatere modellen.

«Datamengdene er i dag så store at det kan ta opptil halvannet år å oppdatere modellen.»

– I mellomtiden har reservoaret forandret seg ganske mye, og derfor vil vi utvikle enklere og raskere måter å gjøre dette på. Vi vil gjerne ha inn ti ganger så mye data, men likevel bli i stand til å prosessere dem mye fortere, påpeker John Ivar Haugland, som leder visualiseringslaboratoriet ved NTNUs Institutt for petroleumsteknologi. Laboratoriet får en sentral rolle i IO-senteret.

IO-senteret kommer til å konsentrere innsatsen rundt de fem områdene visualisering, dataprosessering, geografisk spredte team, sensorteknologi og bærbar databehandling. – De internasjonale oljeselskapene har råd til å kjøpe det beste som finnes av teknologi fra hvor som helst i verden. Vi er derfor nødt til å bli best på noen områder, hvis vi skal ha livets rett. Det skal vi oppnå ved å tenke litt annerledes enn de store oljeselskapene, som har en tendens til å kjøre på «motorveien». Vi har tid, anledning og kompetanse til å utforske sideveiene og speide etter nye løsninger ute i «terrenget». Jeg tror det er den innfallsvinkelen som kan gjøre dette senteret til en suksess, sier Kleppe.

– Bjarne Røsjø

Centre for e-Field and Integrated Operations for Upstream Petroleum Activities Centre for e-Field and Integrated Operations for Upstream Petroleum Activities Senteret har som målsetting å utvikle ny kunnskap, nye metoder, verktøy og utdanningsprogrammer med sikte på å fremme spranget over i neste generasjons integrerte operasjoner (IO) for oppstrøms petroleumsaktiviteter. Dette skal føre til økt effektivitet, bedre sikkerhet og strengere miljøkrav. Vertsinstitusjon: NTNU Forskningspartnere: NTNUs Institutt for petroleumsteknologi, NTNUs Institutt for kybernetikk, NTNUs Institutt for datateknikk og informatikk, NTNUs Studio Apertura, SINTEF Petroleumsforskning, MARINTEK, SINTEF Teknologiledelse, IFE Halden Bedriftspartnere: Statoil Asa, Hydro ASA, Total, Petoro, Gaz de France, ConocoPhillips, Kongsberg Maritime, Aker Kværner, FMC, IBM Budsjett: Ca. 40 millioner kroner (2007) Ansatte: Ca. 30 (2007) Senterleder/kontakt: Professor Jon Kleppe, e-post: kleppe@ipt.ntnu.no