Bildeteknologi skal fremkalle bedre helse

Den medisinske bildeteknologien har gjennomgått en rivende utvikling siden Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget en ny type stråling i 1895. Men utviklingspotensialet er fortsatt enormt, og professor Olav Haraldseth ser for seg en teknologisk revolusjon de neste ti årene.

OPERASJON: Det røde området viser en hjernesvulst, det oransje området er den delen av hjernebarken som styrer tungebevegelser, mens det grønne er nervebaner til kroppen. Bildet viser hvilke områder i nærheten av svulsten som for all del ikke må skades, og kirurgene har stort behov for slike bilder når de skal planlegge en operasjon. Bildet er sammensatt av fire forskjellige MRI-opptak. ILLUSTRASJON: MI LAB

– Vi pleier å si, litt fleipete, at vi skal drive med to typer innovasjon i dette senteret. Den ene typen skal gi flere arbeidsplasser i næringslivet, og den andre typen skal gi færre arbeidsplasser i helsevesenet, sier Olav Haraldseth, som er prodekanus ved NTNUs medisinske fakultet og professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Olav Haraldseth

– Men det handler for all del ikke om at helsevesenet skal redusere antall ansatte, skynder han seg å legge til. – Isteden ønsker vi å medvirke til at helsevesenet skal bli mer kostnadseffektivt, i den forstand at det skal «produsere mer helse per ansatt».

Det kan tenkes mange innfallsvinkler til et mer kostnadseffektivt helsevesen, men Haraldseth og kollegene ved SFI-senteret MI Lab i Trondheim har valgt å konsentrere seg om medisinsk bildedannelse (MI). MI brukt på rett måte kan nemlig redusere utgiftene i helsevesenet ved å bidra til blant annet raskere diagnoser, færre komplikasjoner etter operasjoner, og kortere liggetider. Pasienter som blir friskere fortere, kan også gi samfunnet reduserte kostnader i forbindelse med sykemeldinger, etterbehandling, pleie og omsorg, og så videre.

En kommende revolusjon

– Magnetisk resonansavbildning (MRI) og ultralyd er i ferd med å vokse fram som de viktigste bildeteknikkene i dagens helsevesen, og vi regner med at de vil styrke sin stilling ytterligere i årene som kommer. Teknikkene brukes i dag til å avbilde både bløtvev, blodstrømmer, organfunksjoner og fysiologi, og vi tror det vil bli utviklet nye og forbedrede MRI-metoder som også skal kunne gi informasjon om stoffskifte og molekylaktiviteter.

«Når det gjelder ultralyd, står vi foran en teknologisk utvikling som kan sammenliknes med pc-revolusjonen.»

Ultralyd har stort potensial for videre utvikling både når det gjelder anvendelsesområder og bildekvalitet. Når det gjelder ultralyd, står vi rett og slett foran en teknologisk utvikling som kan sammenliknes med pc-revolusjonen, spår Haraldseth.

MI Lab har tatt mål av seg til å være blant den kommende teknologirevolusjonens fortropper. Senteret skal blant annet utvikle ultralydteknologi som kan gi bilder med ti ganger så mye informasjon som i dag, takket være en kombinasjon av bedre teknisk utstyr og smartere kontrastvæsker. Men den største forandringen går ut på at teknikken vil få mye bredere anvendelse.

– Vi tror at ultralyd kommer til å bli «Det nye stetoskopet», i den forstand at fremtidens utstyr skal være så brukervennlig at det kan brukes hos allmennlegene. Det vil også bli utviklet MRI-utstyr som kan brukes på lokalsykehusene og i spesielle bildesentre, mens teknikken i dag bare brukes på spesialsykehusene.

–Denne strukturendringen innebærer at allmennlegene i større grad kan stille diagnose på alvorlige sykdommer uten å henvise til spesialist. Allmennlegene får også bedre mulighet til å følge opp kronisk syke eller pasienter som har vært gjennom en operasjon. Ny teknologi kan i sum føre til at flere oppgaver blir løst hos allmennlegene og lokalsykehusene enn på de kostbare spesialsykehusene, mener Haraldseth.

Det viktigste er ikke planlagt

MI Lab kan bygge videre på de stolte tradisjonene Norge allerede har når det gjelder medisinsk bildedannelse, både når det gjelder kontrastvæsker og avanserte former for ultralyd. Tre av MI Labs partnerbedrifter – GE Vingmed Ultrasound, Mison og FAST – har vunnet European Information Societys prestisjetunge teknologipris i henholdsvis 1995, 2002 og 2004.

Haraldseth er opptatt av at teknologiutviklingen hittil har hatt en tendens til å gi økte kostnader i helsevesenet, istedenfor mer helse til befolkningen. – Vårt mål er isteden å utvikle løsninger som skal være mer kostnadseffektive. Dette skal ikke bli teknologi for teknologiens egen skyld, men for helsevesenets og pasientenes skyld, sier han.

«Dette er ikke teknologi for teknologiens skyld, men for helsevesenets og pasientenes skyld.»

Haraldseth understreker at MI Lab skal fokusere på teknologiutvikling, men også utdanne et stort antall dyktige mennesker som etterpå kan fylle viktige funksjoner i helsevesenet og bedriftenes FoU-avdelinger.

MI Lab skal fullføre utviklingen av et nytt forskningsmiljø, med alle bedriftspartnerne på plass, i løpet av 2007. – Den første prototypen for ultralydundersøkelser av hjertefunksjonen skal være på plass hos allmennpraktikere i 2008. Innen 2009 skal vi ha oppnådd ultralydbilder med en oppløsning helt ned til 0,1 kubikkmillimeter. Men det er lett å snakke om de innovasjonene vi planlegger nå, for de kommer om to eller fire eller seks år. De viktigste innovasjonene har vi ikke planlagt ennå, fordi vi ikke vet hva de er, konkluderer Haraldseth.

– Bjarne Røsjø

Medisinsk bildedannelse Medisinsk bildedannelse (forkortet MI etter «Medical Imaging») er betegnelsen på ulike metoder og teknikker som kan brukes til å undersøke og diagnostisere organer eller strukturer inne i kroppen. De viktigste bildeteknikkene i dagens helsevesen er ultralyd og magnetisk resonansavbildning (MRI). Ultralyd er basert på bruk av høyfrekvente lydbølger som reflekteres ulikt fra kroppsvev med ulik tetthet. MRI gjør bruk av kraftige magneter som sammen med radiobølger registrerer hydrogenatomene i kroppens vannmolekyler.

 

Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare (MI Lab) Senteret skal tilrettelegge for et kostnadseffektivt helsevesen og forbedret pasientomsorg ved å satse på innovasjon innen medisinsk bildebehandling og skape ny næringsvirksomhet i Norge. Vertsinstitusjon: NTNUs Fakultet for medisin Forskningspartner: SINTEF Bedriftspartnere: GE Vingmed Ultrasound, FAST, Medistim, Mison, Odetect, Nordic Neurolab, CorTechs Labs, St. Olavs Hospital/Helse Midt-Norge Budsjett: Ca. 40 millioner kroner (2007) Ansatte: Ca. 20 (2007) Senterleder/kontakt: Professor Olav Haraldseth, e-post: olav.haraldseth@ntnu.no Internett: www.medisin.ntnu.no/isb/MILab