Forskningsmelding med bra oppdatering

«Den nye forskningsmeldingen inneholder en god oppdatering på viktige felt, men Forskningsrådets sjef savner målbare ambisjoner.

VEKST: − Forskningsmeldingen inneholder en offensiv politikk som vil kreve betydelig vekst i årene fremover, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. (FOTO: EINAR AAS/SCANPIX)

− Vi trengte en oppdatering av forskningspolitikken på noen områder hvor det har skjedd mye de siste årene – som rekruttering, infrastruktur, internasjonalisering og tematiske prioriteringer. Dette er gjennomført på en god måte i den nye forskningsmeldingen Klima for forskning, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

− I meldingen fremheves de store, globale utfordringene når det gjelder klima, energi, fattigdom og helse. Forskningsrådet har vært involvert i prioriteringene av disse feltene. Meldingen legger et godt grunnlag for det videre arbeidet, der Rådet, og ikke minst forskningsmiljøene, har et stort ansvar for å bidra til å finne løsninger gjennom målrettede forskningssatsinger.

For små ambisjoner

− Meldingen uttrykker en forskningspolitikk som vil kreve betydelig vekst i årene fremover, sier Hallén. – Det er positivt at regjeringen opprettholder målet om at Norge totalt skal investere tre prosent av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling, noe vi også har anbefalt. Men det er uheldig at meldingen nå går bort fra mer konkrete mål for offentlig investering i forskning, mener han, og legger til at Forskningsfondet heller ikke er behandlet slik at det gir forskningen en mer forutsigbar opptrapping. – Jeg ville hatt en melding som var enda mer offensiv på forskningens vegne, også fordi den økonomiske krisen klart viser behovet for en langsiktig satsing på forskning.

Lite kultur

I Forskningsrådets innspill til meldingen var det en klar anbefaling om å iverksette et satsingsområde kalt «samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger». Dette temaområdet er også fremhevet i Forskningsrådets egen strategi, som vektlegger at vi trenger bedre forståelse av de kulturelle forutsetningene for individualisering, forbruksmønstre, innovasjon, teknologiutvikling, samfunnsstyring og internasjonal samhandling.

«Jeg ville hatt en melding som var enda mer offensiv.»

I dette landskapet legges premissene for utviklingen på ulike samfunnsområder, og vi trenger derfor en koordinert humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats, mener Rådet, som er skuffet over at meldingen ikke tar for seg dette. – Det var også en svakhet ved den forrige forskningsmeldingen at de humanistiske fagområdene fikk for liten oppmerksomhet, sier Hallén.

Mer grunnforskning

− Men en rekke andre, viktige områder har fått en god gjennomgang i meldingen, synes Hallén. I tillegg til de nevnte, trekker han fram nordområdesatsingen, strukturutfordringene i universitets- og høyskolesektoren og ikke minst grunnforskningen.

− Regjeringen vil i tråd med Rådets innspill trappe opp grunnforskningen, og vi forventer at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2010, sier han. Regjeringen følger også opp Rådets anbefaling når det gjelder en ny finansieringsmodell for infrastruktur, og påpeker betydningen av å øremerke en del av Forskningsfondets avkastning til dette. – Men fondsmidlene kan bare være første skritt i en oppbygging av infrastrukturfondet, og vi er bekymret over at meldingen ikke er mer tydelig på dette, sier han.

Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på bruken av ressursene i forskningssektoren, og Forskningsrådet ønsker å bidra aktivt til en slik prosess.

Hallén ser også positivt på den foreslåtte evalueringen av Rådets egen virksomhet.

Les mer om Forskningsrådets syn på:
www.forskningsradet.no

– Mona Gravningen Rygh

Klima for forskning – hovedpunkter Hovedmomenter er at bevilgningene til forskning skal fortsette å øke, at klimaendringene er den viktigste samfunnsutfordringen og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål, hvorav fem strategiske og fire tverrgående (se figur). FIGUR: JON SOLBERG Disse målene signaliserer at regjeringen ønsker mer oppmerksomhet om resultater enn om ressursinnsats. Målene bygger på prioriteringene i forrige forskningsmelding, men legger mer vekt på velferdsutfordringer og det globale perspektivet. Lenke til faktablad om forskningsmeldingen og til selve meldingen finner du på: www.regjeringen.no/kd Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding finner du på: www.forskningsradet.no