– Det viktigste er en god lærer
Det Norske Videnskaps-Akademi deler i år for første gang ut en pris til en lærer som har gjort seg bemerket for god og inspirerende undervisning.
SAMMENHENG: – Vi i Videnskaps-Akademiet vil, sammen med Forskningsrådet, fremme interessen for kunnskap i samfunnet. Fra vårt ståsted er det viktig å vise hvordan ting egentlig henger sammen, sier generalsekretær Reidun Sirevåg.
(FOTO: NICOLAS TOURRENC)
|
– Lærerprisen er et signal om at gode lærere er svært viktig for samfunnet, sier Reidun Sirevåg, generalsekretær i Akademiet. Sirevåg har selv alltid brukt mye av sin tid til undervisning, på alle nivåer. Hun mener en god lærer er like viktig som god forskning.
Sirevåg er derfor stolt av å kunne fortelle at Akademiet nå, ved siden av å dele ut prestisjefylte priser som Abelprisen i matematikk og Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, for første gang også deler ut en pris til en norsk lærer. Dette er en lærer som både elever og lærerorganisasjoner mener har gjort seg fortjent til ekstra heder og ros for sin undervisning.
| «En god lærer er like viktig som god forskning.» |
Det Norske Videnskaps-Akademis lærerpris går til lektor Jostein Walle ved Knarvik videregående skole i Nordhordland. Han har mer enn 20 års undervisningserfaring i fysikk og matematikk fra videregående skole. Prisen, som er på 50 000 kroner, gis til minne om Bertha og Daniel Føllesdal, og midlene kommer fra deres to barnebarn. Den ble delt ut i Oslo i mai med H.M. Kong Harald V til stede, samtidig som «Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning» og «Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere».
Fra skolen Walle underviser ved, heter det at han har vært en pedagogisk kraftkilde i matematikk- og fysikkundervisningen ved skolen og et lysende forbilde for mange realfagslærere når det gjelder hvordan en god og effektiv undervisning kan utføres.
Lærere er tørre svamper
– Jeg tror det er et viktig signal, det å trekke fram hvor viktig det er med en god lærer. Dette blir ofte undervurdert i dag, sier Sirevåg.
| «Jeg er opptatt av at vi skal treffe alle aldersgrupper. » |
Hun hadde selv som mål å bli lærer. Det ble hun da også, men etter fem år som lektor på en videregående skole ble hun fristet inn i forskningen. Men undervisning har hun likevel aldri sluttet med. Selv som professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo har hun alltid deltatt på laveregrads undervisning i faget sitt. Hun er opptatt av at undervisning ikke skal ses på som annenrangs, men som like viktig som forskningen. Hun har også reist mye ut i skoler og drevet etterutdanningskurs for lærere.
– Lærere er som tørre svamper. De tørster etter mer kunnskap. Staten burde virkelig bevilget mer penger til etterutdanningskurs, sier hun med en litt lærerinnestreng tone.
Ikke tro, men vite
Under Sirevågs ledelse har Akademiet fått ansvar for å dele ut prestisjefylte priser. Vi møter henne i Akademiet samme dag som hun har ringt til den russisk-franske matematikeren Mikael Leonidovich Gromov og fortalt ham at han tildeles Abelprisen for 2009. Hun innrømmer at det kan være utfordrende å nå allmennheten med denne prisen. Da er Kavli-prisen enklere.
| «Kunnskap er viktig både sent og tidlig i livet.» |
– Astrofysikk er jo et fag som egner seg veldig godt i formidlingsøyemed. Vi kan derfor bruke faget som en døråpner til forskningens verden. Vi i Videnskaps-Akademiet vil, sammen med Forskningsrådet, fremme interessen for kunnskap i samfunnet. Fra vårt ståsted er det viktig å vise hvordan ting egentlig henger sammen. Det er for mange som i dag bare går rundt og tror, for eksempel som på dette fenomenet med Snåsa-mannen.
Hentet inn allmennheten
Det sies om Sirevåg at hun har «hentet samfunnet inn i Akademiet» og gjort eliteklubben mer åpen for allmennheten. Flere tusen mennesker er innom denne ærverdige bygningen i Drammensveien hvert år, på foredrag, konferanser og offentlige forelesninger om dagsaktuelle temaer.
– Jeg er opptatt av at vi skal treffe alle aldersgrupper, kunnskap er viktig både sent og tidlig i livet. En del av våre tiltak er rettet mot barn og ungdom. Det er viktig at denne aldersgruppen får delta aktivt selv, får ta og føle på forskning. Jeg er derfor glad for at Forskningsrådet nå styrker sin satsing på de unge, sier Sirevåg.
Siw Ellen Jakobsen
|
|

Arkiv
Notiser
Bladet
Forskning
|
 |
Redaksjonelt: ... som god krok skal bli |
 |
Fem om forskningsmeldingen |
 |
Forskningsmelding med bra oppdatering |
 |
Vil ha flere forskningssupportere |
 |
– Det viktigste er en god lærer |
 |
Sukkersøt forskning |
 |
Med forskning
på timeplanen |
 |
Tenåring reiste til Midtøsten for å forske |
 |
Prisdryss for
ungdommelig forskning |
| |
|
Nokre faglege satsingar for barn og unge |
|
 |
– Si det enkelt! |
 |
Portrettet: Ole Danbolt Mjøs |
 |
Fra gammaglimt til mammografi |
 |
Ansikt til ansikt: Hva er vitsen med programforskningen? |
 |
Et løft for internasjonalt helsearbeid |
| |
|
Indernes helse blir systematisert |
|
 |
I søkelyset: Fikk millioner
for matematikk |
 |
Tall fra Forskningsrådet: Her ligger seks milliarder forskningskroner |
 |
Nå snur det |
|
|