Sukkersøt forskning

Hva skjer egentlig når marshmallows grilles? Kan det beskrives vitenskapelig?

REAKSJON: Utstyrt med treklype, reagensglass og beskyttelsesbriller får Kasper From Rolfsen (t.v.) sukkeret til å smelte, og røyk stiger opp fra det boblende sukkeret. Just Lunde Broch og Erlend Sverdrup Tennøe (t.h.) følger nøye med. (FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN)

Konsentrasjonen råder i klasse 5D ved Eiksmarka skole en onsdag i midten av april. Nye opplysninger er kommet til i forskningsprosjektet «Hvorfor forandrer marshmallows seg når vi griller dem på bålet?». Betydningen av den nye informasjonen er ennå uklar. Rokker den ved hypotesene deres? Må det gjennomføres nye eksperimenter? Med innleveringsfristen til konkurransen Årets Nysgjerrigper (se Vil ha flere forskningssupportere) bare to uker unna må det handles raskt.

Mystiske hulrom

«Klassen bestemmer seg for å teste hypotesen med to nye eksperimenter.»

Lærer Annette Iversen Aarflot leder diskusjonen. Utgangspunktet er en av prosjektets innledende observasjoner: Grillede marshmallows har et merkelig hulrom under det svidde skallet. Hvorfor det?

En av elevene mener hulrommene kan bety at noe forsvinner når marshmallows-ene grilles. Kanskje grillede marshmallows veier mindre enn ferske? En annen har søkt på Internett for å finne ut mer om ingrediensene i marshmallows. Han har oppdaget at sukker, som det utvilsomt er mye av i søtsakene, består av grunnstoffene hydrogen, oksygen og karbon. Annette forklarer at hydrogen og oksygen finnes i vann, og at karbon er det samme som svart kull. Kanskje noen av disse stoffene «stikker av» når skumputene grilles?

Elevene bestemmer seg for å teste hypotesen med to nye eksperimenter. Først vil de varme opp sukker for å se om noe forsvinner. Deretter vil de veie marshmallows før og etter grilling.

Ut og hente opplysninger

En time senere er de 21 elevene samlet rundt gassblusset på skolens bålplass. Utstyrt med treklype, reagensglass og beskyttelsesbriller skal en av guttene gjennomføre sukkereksperimentet. De andre observerer:

– Se, sukkeret smelter!

– Det blir gult og brunt, som honning!

– Mmm, det lukter godt! Akkurat som marshmallows!

«Ganske riktig begynner det å se svart ut i reagensglasset.»

Lukten er så forførende at lærer Annette må minne elevene om å bruke øynene også. En røyk stiger nemlig opp fra det boblende sukkeret. Hva kan det være?

– Vanndamp!

– Og hva er vanndamp?

– Hydrogen!

– Og?

– Oksygen!

– Og hva blir igjen når hydrogen og oksygen stikker av?

– Karbon!

Ganske riktig begynner det å se svart ut i reagensglasset. Mørke bobler kravler oppover langs kantene. En illeluktende, gul røyk farger glasset nesten grønt. Den søte fortryllelsen er definitivt over. – Æsj!, sier elevene, og avslutter eksperimentet.

RESSURS: Annette Iversen Aarflot, ressurslærer for Nysgjerrigper. (FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN)

Kritisk vurdering

I diskusjonen etterpå kommer det fram at eksperimentet kunne vært bedre planlagt. Elevene mener å ha observert at vannet «stakk av» fra reagensglasset. Men en kontrollveiing før og etter eksperimentet ville ha avslørt om dette stemmer. Klassen bestemmer seg for å gjøre eksperimentet om igjen. – Men da må vi huske å veie glasset og trekke vekten fra etterpå, minner en av jentene om.

Lovende resultater

Mens noen repeterer sukkerkokingen, går de andre i gang med å grille marshmallows. Vekt, klokke, penn og papir skal garantere for resultatene. Ved slutten av timen ser det endelig ut til at Eiksmarka-forskerne kan ha avslørt en av marshmallows-ens hemmeligheter: Både skumputene og reagensglasset med sukker ble betydelig lettere etter oppvarming!

– Knut Dirk van der Wel