Norges forskningsråd
  Bladet "Forskning" nr 2-2009 Til Forsiden    Totaloversikt

Med forskning på timeplanen

Ved Eiksmarka skole i Bærum vet alle hva en forsker gjør. Det har elevrådet sørget for.

Elevene ved Eiksmarka sjonglerer ord som problemstilling, hypotese og eksperiment med den største selvfølge. Undervisningsplanen for skolen fastslår nemlig at alle klasser hvert år skal levere inn et bidrag til barnas forskningskonkurranse, Årets Nysgjerrigper. Dermed blir alle elever ved skolen godt kjent med Nysgjerrigpermetoden, som er et verktøy for vitenskapelig prosjektarbeid i barneskolen basert på hypotetisk-deduktiv metode.

TUVA BJØRKLUND
FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN

Tuva Bjørklund, norsklektor ved Eiksmarka skole og såkalt ressurslærer for Nysgjerrigper (se Vil ha flere forskningssupportere), begynte tidlig å interessere seg for forskningsmetodikk som læringsverktøy for barneskoleelever. I 2003 deltok klassen hennes for første gang i Årets Nysgjerrigper – og stakk av med 3.-prisen i konkurransen. Bragden vakte forskerlysten hos mange av skolens elever, men fenget ikke like mye på lærerværelset.

Krav fra elevene

«Det skal ikke være slik at elevene må gjøre seg ferdig med 12 års skolegang før de ser verdien av kunnskap og ferdigheter.»

Enkelte lærere lot seg likevel lokke med på forskerferd, og antall prosjekter økte de påfølgende årene. Men i 2006 hadde elevene sett seg lei på at det skulle avhenge av læreren hvilke klasser som fikk forske og ikke. Derfor fremmet elevrådsrepresentantene forslag om at deltakelse i Årets Nysgjerrigper skulle være obligatorisk for alle klasser. Dette forslaget hadde rektor Svein Dyrhaug sans for:

SVEIN DYRHAUG
FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN

– Som pedagogisk ansvarlig for skolen er jeg opptatt av å bygge bro mellom skolen og omverdenen, mellom teori og praksis. Det skal ikke være slik at elevene må gjøre seg ferdig med 12 års skolegang før de ser verdien av kunnskap og ferdigheter. Vi hadde gode erfaringer med nettopp denne gevinsten av Nysgjerrigper-prosjektene. Når forskningsarbeidene i tillegg gir gode muligheter for tverrfaglighet og har positive effekter for klassemiljøet, syns jeg det var en god idé å sette av plass til dette i årsplanene våre.

Å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid på Eiksmarka er blitt langt enklere etter at de formelle rammene kom på plass, forteller Tuva Bjørkvold.

– Det har kostet en del kursing og veiledning, men nå er både lærere og elever strålende fornøyd med å forske. Skolen har dessuten fått mye positiv publisitet gjennom prosjektene, noe som blant annet gir store søkertall når det dukker opp en ledig stilling her.

I år deltar alle klasser fra Eiksmarka skole i Årets Nysgjerrigper. Vinnerne av konkurransen offentliggjøres i første halvdel av juni.

– Knut Dirk van der Wel

   
Fritekstsøk i Forsknings arkiv

Arkiv
Notiser
Bladet Forskning



Redaksjonelt: ... som god krok skal bli
Fem om forskningsmeldingen
Forskningsmelding med bra oppdatering
Vil ha flere forskningssupportere
– Det viktigste er en god lærer
Sukkersøt forskning
Med forskning på timeplanen
Tenåring reiste til Midtøsten for å forske
Prisdryss for ungdommelig forskning
 
  Nokre faglege satsingar for barn og unge
– Si det enkelt!
Portrettet: Ole Danbolt Mjøs
Fra gammaglimt til mammografi
Ansikt til ansikt: Hva er vitsen med programforskningen?
Et løft for internasjonalt helsearbeid
 
  Indernes helse blir systematisert
I søkelyset: Fikk millioner for matematikk
Tall fra Forskningsrådet: Her ligger seks milliarder forskningskroner
Nå snur det
 
 
    Innhold dette nummer   Totaloversikt
  Denne siden ble oppdatert 28.05.2009 av 07 Aurskog
 
Norges forskningsråd   Bladet Forskning

Norges forskningsråd
forskning@forskningsradet.no