Tenåring reiste til Midtøsten for å forske

Andrea Sjøberg Aasgaard er allerede en dreven forsker med både premier og utenlandsopphold på merittlisten.

Vel hjemme fra talentfabrikken United World College (UWC) i italienske Duino har Andrea Sjøberg Aasgaard ennå ikke slått seg til ro i gamlelandet for godt. Etter noen år med skole i utlandet, og reiser til Israel, Palestina og Algerie, har hun ikke tenkt å hvile på laurbærene lenge, og lengter etter nye opplevelser.

Meritter er ikke akkurat mangelvare for jenta fra Ski. Hun var medlem av FN-sambandets ungdomspanel i 2006, og deltok i Konkurransen Unge Forskere allerede som 15-åring. Konkurransen er Norges eldste og mest prestisjefylte forskningskonkurranse for elever i ungdomsskole og videregående skole, og arrangeres i regi av Proscientia (se Vil ha flere forskningssupportere).

Veien til ung forsker

– Jeg fikk fri fra skolen for å dra på Forskningstorget i Oslo, under Forskningsdagene. Der fant jeg en brosjyre om Konkurransen Unge Forskere, og jeg bestemte meg for å skrive en oppgave og sende den inn. Jeg fikk hjelp av en lærer som også hadde vært veileder for andre elever fra skolen min. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gå fram, og brukte mye tid på prøving og feiling.

– Lærerne mine var fleksible, og lot meg jobbe med oppgaven i skoletiden – i mitt eget tempo. Så sendte jeg inn og fikk førstepris i klassen for ungdomsskolen. Ikke minst fikk jeg en tilbakemelding fra eksperter på det jeg hadde gjort. Det er kjempebra, og det føltes litt som lønn for alt strevet. Likevel var selve helgen før prisutdelingen, og de sosiale aktivitetene som ble organisert for alle deltakerne i finalen, det mest givende med hele deltakelsen i Konkurransen Unge Forskere. Jeg er overbevist om at deltakelsen og førsteprisen bidro til at jeg kom inn på UWC i Italia.

– Den norske skolehverdagen førte nok til at jeg fikk en utreisetrang og lyst til å oppleve noe annerledes, og at jeg dro til utlandet for å gå på skole. Lærerne er ofte engasjerte, men det samme gjelder ikke alltid for elevene. Selvsagt har det mye å si hvor du går på skole, og ofte er det opp til lærerne om elevene blir utfordret. Fra første stund på UWC følte jeg meg hjemme. Det var godt å være sammen med likesinnede. UWC er også en «puggeskole», og dette er bra, men i tillegg er det en utfordrende hverdag for elever som meg.

Læringsprosessen viktigst

Sjøberg Aasgaard liker ikke ordet skoleflink, og vil heller bruke engasjert om seg selv.

– Jeg lærer ikke for eksamens skyld, men for å tilfredsstille engasjementet jeg har. Det viktigste er ikke karakterene, men selve læringsprosessen. Gjennom engasjementet mitt har jeg reist, ikke bare til eksotiske steder, men reisene har hatt et innhold, et fokus. Fordi jeg reiste og ville finne svar på spørsmål, fikk jeg også en forståelse for mentaliteten i området.

Engasjementet har brakt henne til konfliktfylte områder i Midtøsten og Nord-Afrika, men også gitt henne et kritisk skråblikk på hverdagen i norsk skole.

– Det finnes masse tilbud til engasjerte elever, men få som vet om dem, eller aktivt søker etter dem. Konkurransen Unge Forskere er ett av disse tilbudene.

– For å gjøre undersøkelser til en skoleoppgave på UWC, og med konkurransen i bakhodet, reiste jeg til Palestina. Litt tilfeldig valgte jeg å forske på muren som skiller deler av Palestina og Israel. Jeg intervjuet kvinnelige studenter, både israelske og palestinske, for å finne ut mer om deres holdninger til muren.

Visste ikke hva hun gikk til

– Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til. Kunnskapen jeg etter hvert tilegnet meg, var jo rett og slett «farlig». Hvis den israelske grensekontrollen fikk tak i notatene mine, kunne jeg blitt nektet innreise igjen. Før jeg dro, snakket jeg med Kirkens Nødhjelp, som sa at de sendte alle notatene i posten. På denne måten kunne ikke israelerne få tak i dem.

Undersøkelsene til Sjøberg Aasgaard viste at både israelere og palestinere har delte meninger om muren. Mens de israelske studentene trodde muren stort sett var bygd av sikkerhetshensyn, så de palestinske studentene den som et redskap for å annektere land. Et spennende poeng var at begge partene så på muren mellom landene som noe negativt, noe som ville gjøre fredsprosessen enda vanskeligere.

Norske elever trenger utfordringer

Oppgaven vant altså en førstepris i klassen for humanistiske fag i Konkurransen Unge Forskere 2008. Ifølge juryen var det et imponerende stykke forskningsarbeid, ikke minst fordi det var gjennomført i et svært urolig område. Hun ble kalt et opplagt forskertalent.

– Jeg hadde ikke regnet med å vinne. Uttalelsen jeg fikk fra filosofen Lars Gule, som var konsulent, var ganske krass. Han påpekte feil jeg hadde gjort, og ting jeg kunne ha gjort bedre. Ved å se på uttalelsen alene kan jeg i etterkant ikke skjønne at jeg vant. Men det er jo en del av forskningsprosessen: å prøve og feile, og å bli rettet av andre.

Det er synd at man ikke jobber hardere med å engasjere elever i skolen. Det som blir tatt opp i skolen, vil alltid favne bredt, det vil angå veldig mange i dette landet. Noen tilbringer jo 13 år på skolebenken uten å møte på noen utfordringer, og kanskje mister de på denne måten lysten til å lære?

Sjøberg Aasgaard har flere planer for fremtiden, men blir hun forsker?

– Jeg vil veldig gjerne fortsette å studere. Jeg kommer til å ta Midtøsten-studier og arabisk, og forhåpentligvis jobbe med denne delen av verden resten av livet. Jeg ser ikke bort fra en forskerkarriere, samtidig som jeg vet at veien dit er utrolig lang. Ikke minst er det mange andre spennende alternativer.

– Thomas Keilman