Fem om forskningsmeldingen

Hva er ditt hovedinntrykk av den nye stortingsmeldingen Klima for forskning?

Sigrid Lem, generalsekretær i Forskerforbundet

SIGRID LEM FOTO: LINDA B. ENGELBERTH

Forskerforbundet mener regjeringen definerer noen viktige forskningspolitiske mål, men målene er ikke forpliktende, og regjeringen forlater tidfestingen av vekstmålsettingen for norsk forskning. Økning av den frie prosjektstøtten i Forskningsrådet er et viktig signal, men vi savner en plan for å sikre fri grunnforskning. Vi er skuffet over manglende tiltak for mer tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen, og for å redusere andelen midlertidig tilsatte. Når slike arbeidsvilkår ikke blir tatt tak i, frykter vi svekkelse av rekrutteringen til norsk forskning.

Anita K. Solhaug, første nestleder i NTL

ANITA K. SOLHAUG FOTO: NTL

Det er mange gode intensjoner i forskningsmeldingen. NTL ser likevel ikke hvordan regjeringen kan få en rød-grønn politikk til å fungere med den mål- og resultatstyring sektoren nå lever under. Et eksempel på regjeringens avmakt er mangelen på direkte tiltak for å sikre flere kvinner toppstillinger innenfor forskningsverdenen. NTL ønsker et oppgjør med tellekanter, produksjon av studiepoeng og andre markedsinspirerte prinsipper som er innført i de offentlige styringssystemene. Et slikt oppgjør har vi ikke fått i historiens første stortingsmelding om forskning levert av et SV-styrt departement.

Ole Petter Ottersen, SFF-leder,
rektor på UiO fra august

OLE PETTER OTTERSEN FOTO: MARIUS HAUGE

Jeg er glad for at forskningsmeldingen fastholder treprosentmålet av BNP for forskningsfinansieringen, men er redd for at målet mest av alt tjener som en fjern ledestjerne. Det vi trenger er konkrete og forpliktende opptrappingsplaner for finansiering av forskning. Slike signaler er fraværende i meldingen. Jeg er også enig med meldingens intensjon om å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning. Men heller ikke dette er mulig uten at ledende institusjoner utrustes med vitenskapelig utstyr og tilstrekkelig med dyktige forskere som kan delta i den internasjonale forskningsfronten. Jeg er bekymret over at humanistisk forskning omtrent ikke er berørt i meldingen.

Kristin Clemet, daglig leder i Civita, tidl. forskningsminister

KRISTIN CLEMET FOTO: SCANPIX

Mitt umiddelbare inntrykk av meldingen er at den er unødvendig og uforpliktende. Ambisjonene svekkes, og det er vanskelig å se at den bringer noe vesentlig og nytt i forhold til den forrige meldingen. Det er talende at det nettopp er SV i posisjon som går i bresjen for å fjerne BNP-målet, ettersom SV i opposisjon hadde den stikk motsatte mening. Den mye mer ambisiøse meldingen Vilje til forskning var ikke ambisiøs nok for SV, og nå er den altså for ambisiøs. Det er veldig skuffende at regjeringen heller ikke ser ut til å ta énprosentmålet for den offentlige innsatsen alvorlig. Forklaringen forskningsministeren gir, kan isolert sett virke plausibel – men ser man den i sammenheng med regjeringens øvrige politikk, høres det ut som en bortforklaring. I utviklingspolitikken fungerer BNP-målet utmerket, så hvorfor kan det ikke brukes også i forskningspolitikken?

Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO

PETTER HAAS BRUBAKK FOTO: NHO

NHO er lite tilfreds med en gjennomgående uforpliktende og lite ambisiøs forskningsmelding. Vi mener at det bør fremmes en forpliktende opptrappingsplan for den offentlige FoU-innsatsen, minimum én prosent av BNP i løpet av neste stortingsperiode. Endringen fra ressursinnsats til resultater letter trykket på regjeringen og øker presset på forskerne. Evaluering av Forskningsrådet bør også omfatte Innovasjon Norge og SIVA. Det advares mot en selektiv «à la carte-politikk» overfor EUs forskningssamarbeid. Meldingen presenterer ellers lite nytt når det gjelder hvordan man skal stimulere næringslivets FoU-innsats.

– Therese Farstad