– Si det enkelt!

Mange akademikere formidler forskningen sin altfor komplisert, mener Simulaskolen, som lærer opp doktorstudenter og postdoktorer i formidling.

ENGASJERT FORMIDLING: Simulaskolen benytter seg av internasjonale kapasiteter på effektiv kommunikasjon av naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Her er Melissa Marshall fra Penn State University i sving med å gi gode tips til hvordan man kan kommunisere forskningen sin bedre. (FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN)

Skolen organiserer utdanningsaktivitetene ved Simula Research Laboratory, og har nå for første gang arrangert et nasjonalt formidlingskurs i samarbeid med næringslivet.

«Når vi forsker på et tema i to-tre år, bør vi klare å formidle resultatene til flere enn de som er i vår nærmeste fagkrets.»

– Systematisk undervisning i forskningsformidling er et lite utbygd tilbud i doktorgradsstudiene i Norge. Mange lærer derfor ikke å formidle resultatene sine på en klar og forståelig måte, noe som er svært viktig for at forskningen skal ha verdi og komme samfunnet til gode, sier Are Magnus Bruaset, assisterende direktør ved Simulaskolen.

Simulasenteret har siden 2003 hatt et kurstilbud i formidling til sine egne ph.d.-studenter og postdoktorer. – Vi inviterte da for første gang Michael Alley, som er Associate Professor of Engineering Communication ved Penn State University i USA og en internasjonal kapasitet på effektiv kommunikasjon av naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Hans forelesninger gjorde inntrykk på oss, forteller Bruaset. Siden Simulaskolen ble etablert i 2007, har dette kurset blitt et fast, årlig opplegg for ph.d.-studentene ved Simulasenteret.

Pauline Isaksson og Christer Honoré Ersland FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

Men i mars åpnet Simulaskolen også dørene for ph.d.-studenter ved andre naturvitenskapelige og teknologiske utdanningsinstitusjoner i Norge. Og interessen var stor. Kurset hadde 68 plasser, til sammen var det over 230 søkere. Alley og hans kollega Melissa Marshall ga deltakerne mange tips om hvordan de kan kommunisere forskningen sin bedre.

Alle burde fått tilbud

– Når vi forsker på et tema i to–tre år, bør vi klare å formidle resultatene til flere enn de som er i vår nærmeste fagkrets, ellers blir det helt meningsløst, mener Christer Honoré Ersland, ph.d.-student fra NTNU. Han er en av de heldige studentene som ble valgt ut til å delta på kurset. Sammen med andre studenter fra ulike realfag har han lært mange viktige teknikker for å presentere forskningen sin gjennom tekst eller foredrag.

«En høy prosentandel av dem som holder vitenskapelige foredrag, opplever å «miste» publikum etter kort tid.»

– Dette opplegget er så bra at alle doktorgradsstudenter burde få et slikt tilbud, sier Pauline Isaksson. Hun er doktorgradsstudent ved Rikshospitalet og har meldt seg på kurset fordi hun ønsker å virke mer profesjonell når hun skal presentere sin forskning for et internasjonalt forskersamfunn. Det er noe hun trenger for å bygge nettverk.

– På dette kurset har jeg fått konstruktive synspunkter fra andre på hvordan jeg presenterer. Jeg har fått tips om hvordan jeg kan forbedre presentasjonene mine, og hvordan jeg kan engasjere publikum mer. Jeg er vant til å presentere for et publikum med kolleger, men her har jeg lært meg å snakke til et mer generelt publikum av naturvitere. Det er svært nyttig, sier hun.

Mister oppmerksomheten

Bruaset tror det er et behov for mer kunnskap om forskningskommunikasjon i alle forskningsmiljøer, ikke bare i de naturvitenskapelige.

ARE MAGNUS BRUASET FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

– En høy prosentandel av dem som holder vitenskapelige foredrag og forelesninger, opplever å «miste» publikum etter kort tid. Vi ønsker å påvirke neste generasjons forskere til å være mer bevisste på hvordan de presenterer stoffet, og lære dem hvordan de kan holde på oppmerksomheten hos publikum. Mennesket er en visuelt orientert skapning, og denne egenskapen må utnyttes for at man skal kunne kommunisere effektivt. En feil mange akademikere gjør, er at de sender ut for mye informasjon om for mange kompliserte ting på én gang, mener Bruaset.

– Siw Ellen Jakobsen

Simulaskolen Simula School of Research and Innovation AS (Simulaskolen) er Simula Research Laboratorys (Simulasenterets) forskerskole. Simulasenteret er et forskningslaboratorium som driver strategisk grunnforskning, utdanner kandidater innenfor informatikk i samarbeid med Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og driver fram anvendelser av forskningen. Simulaskolen arrangerer formidlingskurs for ph.d.-studenter og postdoktorer fra egen institusjon, og nå også for ph.d.-studenter fra andre naturvitenskapelige og teknologiske utdanningsinstitusjoner i landet. Simulasenteret er et aksjeselskap med staten som største eier. De har en grunnbevilgning på 49 millioner kroner per år gjennom Forskningsrådet. Av disse kommer 29 millioner fra Kunnskapsdepartementet (KD), 10 millioner fra Nærings- og handelsdepartementet og 10 millioner fra Samferdselsdepartementet. For øvrig er Sintef, Norsk Regnesentral, StatoilHydro, Telenor og Bærum kommune eiere i Simulasenteret eller i senterets datterselskaper. Simulaskolen får fem millioner øremerkede kroner årlig fra KD via Forskningsrådet. http://simula.no/