Et løft for internasjonalt helsearbeid

Helsearbeidere i over 20 afrikanske og asiatiske land registrerer nå informasjon i et dataprogram som koordineres av Universitetet i Oslo. Millioner av mennesker kan få bedre helsetjenester.

Systemet inneholder all rutineinformasjon som samles i helsesystemet i det enkelte land. Det gir oversikt over blant annet vaksinedekning, aidspasienter under behandling og utbrudd av sykdommer. Det er skreddersydd for å registrere helseinformasjon i lav- og middelsinntektsland, og Verdens helseorganisasjon promoterer systemet aktivt.

«Verdens helseorganisasjon promoterer systemet aktivt. »

– Programvaren bidrar til å standardisere helseinformasjon og integrerer informasjon fra forskjellige helsetjenester. Det er enkelt å sammenlikne informasjon på tvers av geografiske områder og helsetjenester. Myndighetene får på denne måten oversikt over helsetilstanden og hvordan helsetjenestene blir utført i ulike områder. Dermed kan de enklere vurdere behov for tiltak og gi bedre helsetjenester til befolkningen, sier professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.

Dataprogrammet er utviklet gjennom et internasjonalt nettverk av land i Sør som koordineres av Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Verdens helseorganisasjon og Norad deltar også i dette arbeidet.

Gratis programvare

Informasjon om blant annet vaksinering, sykdommer og fødsler blir registrert og lagret i en sentral database som er tilgjengelig både for helsearbeiderne og myndighetene. Dette gjør det mulig å sammenlikne for eksempel utbredelsen av ulike sykdommer både innenfor enkeltland og internasjonalt.

«Dataprogrammet er utviklet gjennom et internasjonalt nettverk av land i Sør.»

– En stor fordel med programmet er at det er fleksibelt og kan tilpasses lokale forhold. Mye av programvaren kan brukes i en rekke land, men systemet må likevel tilpasses helsemessige, politiske og administrative forhold.

Et viktig poeng er at programvaren alltid skal være gratis. All programmering skjer med åpen kildekode. Opplæring og service knyttet til programmet kan gjerne være betalte tjenester. Dette bidrar til å skaffe arbeidsplasser, kompetanse og innovasjon innenfor IT-industrien i sør, sier Sahay.

Aksjonsforskning

Mange studenter fra brukerlandene har kommet til Oslo for å få informatikkutdanning. Prosjektet har til enhver tid mer enn 20 ph.d.-studenter fra samarbeidslandene i Afrika og Asia. Samtidig er det bygd opp selvstendige masterprogrammer i flere samarbeidsland med støtte fra Norad.

– Vi er opptatt av å bygge opp et faglig miljø rundt systemet. Utdannings- og opplæringsaspektet er viktig. Det er viktig at kunnskapen blir delt. Fra forskere til mastergradsstudenter og ut til helsepersonell som benytter systemet, sier Sahay.

Ved Institutt for informatikk har ca. 200 ph.d.-studenter og 50 mastergradsstudenter levert avhandlinger relatert til programmet. I samarbeidslandene er det bygd opp bred kompetanse innenfor feltet. Uten støtte fra Forskningsrådet, Norad og kvoteprogrammet (Lånekassens støtteordning for studenter fra Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland) hadde ikke dette vært mulig, understreker Sundeep Sahay.

Han mener helseinformasjonsprogrammet er et godt eksempel på såkalt aksjonsforskning. – Gjennom forskning jobber vi aktivt med å løse praktiske problemer.

Vellykket start i Sør-Afrika

I 1994 var Sør-Afrika nylig blitt selvstendig, og den nye regjeringen gikk i gang med å reformere helsevesenet. I samarbeid med lokale helseaktivister – og støttet av Norad – ble Helseinformasjonsprogrammet utviklet og pilottestet i Sør-Afrika. Resultatet var vellykket, og systemet ble raskt tatt i bruk over hele landet. I dag er det nasjonal standard.

«All programmering skjer med åpen kildekode.»

Etter hvert ble tilsvarende prosesser satt i gang i stadig flere afrikanske land: Mosambik, Etiopia, Tanzania, Botswana, Malawi, Nigeria, Zambia, Sierra Leone, Liberia, Namibia, Gambia og Burkina Faso. I Asia er det i ferd med å bli innført i India, Sri Lanka og Vietnam. Flere land er i ferd med å ta i bruk systemet.

– Systemet har vært under kontinuerlig utvikling i mer enn 13 år, og dagens krav til webpresentasjon, kart osv. gjør at utviklingen nå trappes ytterligere opp, forteller Sahay.

Institutt for informatikk er også med på å utvikle SMS-basert registrering. – Ved hjelp av mobiltelefon kan man registrere og sende helseinformasjon via SMS. Dette er aktuelt for helsearbeidere som ikke har tilgang til datamaskin, sier Sundeep Sahay.

Utviklingen av Helseinformasjonsprogrammet har blant annet fått støtte gjennom disse forskningsrådsprogrammene:

www.forskningsradet.no/southafrica
www.forskningsradet.no/globvac
www.forskningsradet.no/verdikt

–Siv Haugan